ekspertene-alle-banner

Spør ekspertene

Magne Gundersen, Fred Nilsen, Kristin Myrmo og Silje Nesteng Andresen er våre fageksperter.
Les mer om fagekspertene.

Spørsmål
Forsikring
Økonomi
Skadeforebygging
Pensjon
Jus
Annet
  • Siste spørsmål

    Vi har en leilighet i et boligsameie. Det er nå lagt frem en plan for en meget stor rehabilitering, som vil komme på 150 mill. Det er også satt opp forslag til finansiering, og det oppfordres nærmest til at man tar opp selvstendige lån, hver enkelt sameier, siden styret mener at dette vil være det mest fordelaktige.

    Vi er rammet av alvorlig sykdom og er fullt belånt. Vi lever av AAP/uførepensjon, og vil derfor ikke under noen omstendighet få mer lån i våres bank.

    Vi lurer på om styret kan ha myndighet til det de gjør her? Vi vet jo at styret i noen sammenheng har myndighet til en del men her er det snakk om veldig høye beløp. Våres andel er beregnet til ca 375.000 kr. Vi vet ikke hvor vi skal få de pengene fra. Alle leilighetene her er selveier.

    Dette forslaget kom til oss i posten sist torsdag. Vi visste om noe av dette men de store detaljene kom først i uken som gikk. Det vi synes er merkelig er at det allerede førstkommende onsdag skal være møte med stemmeavgivning. Dette er veldig kort tid til å sjekke ut av finansiering for de fleste. Og hva gjør man om når husleien da kommer til å stige veldig også ved delt finansiering evt gjennom OBOS bank. OBOS er forretningsfører. Vi kan også nevne at vi har prøvd å selge boligen både pga helsemessige årsaker, og økonomi. Det er nok ikke tid for å selge der oppe med alt som skal gjøres, våres leilighet stod i ca 6 mndr uten at noe skjedde. Mange visninger men ikke noe salg.

    Mvh Jan og Lise

     

    Svar:

    Det er ikke vanskelig å forstå at dere har kommet i en meget vanskelig situasjon på grunn av flere uheldige omstendigheter.

    I utgangspunktet er et eierseksjonssameie en juridisk konstruksjon som forutsetter at seksjonssameierne innbetaler månedlig a konto det beløp i fellesutgifter som til enhver tid er nødvendig for å besørge tilstrekkelig vedlikehold av bygningen.

    Ofte tas det ved fastsettelse av fellesutgifter høyde for fremtidige vedlikeholdsutgifter slik at man har en "buffer" for å betale fremtidig påregnelig vedlikehold og uforutsette kostnader.

    Har man ikke penger i felleskassa, må den enkelte sameier innbetale det som må til for å få utført nødvendig vedlikehold. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta opp felles lån også i seksjonssameier, men det er mindre vanlig.

    Jeg forstår det slik at det i deres tilfelle er aktuelt med kontantinnskudd som hver enkelt finansierer.

    Eierseksjonsloven har regler om sameieorganenes kompetanse, om hvilken tilslutning (flertall) som kreves, mindretallsvern, og andre regler som f eks når og hvordan seksjonseierne skal varsles.

    Om Styrets kompetanse;

    Med mindre annet følger av vedtektene har styret både kompetanse og plikt til å foreta nødvendig

    vedlikehold.Dette følger av eierseksjonsloven § 40.Det følger avesl.§ 23 at kostnadene skal fordeles etter eierbrøk med mindre det er snakk om en unntakssituasjon som åpner for annen fordeling (f eks etter nytte). Jeg forstår det slik at de tiltakene som det er aktuelt å utføre nå faller inn under hovedregelen og skal fordeles etter eierbrøk.

    Selv om styret i og for seg kan ha kompetanse til å beslutte vedlikehold – og dermed kostnader for den enkelte – er det vanlig at slike store beslutninger legges til sameiermøtet som er sameiets øverste organ. Beslutningen kan fattes med alminnelig flertall.

    Tidsfrist/ varsling;

    Styret skal innkalle til sameiermøtet med minst 8, maks 20 dagers varsel. Ekstraordinært sameiermøte kan om nødvendig innkalles med minst tre dagers varsel.

    Hva kan gjøres?;

    For det første vil jeg understreke viktigheten av at dere møter opp på sameiermøtet for å fremme deres synspunkter og delta i avstemningen. Det kan være flere i samme situasjon som dere.

    I mange tilfeller står sameier/ borettslag (for så vidt på samme måte som eiere av eneboliger) overfor valget om å ta "alt i ett prosjekt", som ofte gir en gunstigere pris totalt sett, eller å dele opp tiltakene slik at ikke alle kostnader kommer på samme tid. Dette kan fort bli et diskusjonstema på et slikt møte. Dersom det vedtas at vedlikeholdsprosjektet deles opp, og det blir en lavere kostnad som utløses i første omgang, er det ikke gitt at dette er den gunstigste løsningen for dere med tanke på et forestående salg ettersom dere da må opplyse om planene dere kjenner til.

    Dersom vedlikeholdsprosjektet/ kapitalinnkalling vedtas, kan det kanskje ligge en løsning i å gå i dialog med banken hvor dere har boliglån? Jeg ser for meg som en mulighet at de kanskje kan gå med på å yte et tilleggslån tilsvarende kapitalinnkallelsen, og samtidig gi midlertidig avdragsfrihet på en del av lånet slik at dere klarer å betjene dette frem til salg.

    Et slikt vedlikeholdsprosjekt er normalt å betrakte som en investering som øker bygningsmassens verdi. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli lettere å selge leiligheten til en bra pris når dette er utført og betalt. Markedet reagerer ofte negativt på opplysninger om usikkerhetsmomenter/ fremtidige planer/ usikre kostnader. En eiendomsmegler med lokalkunnskap/ erfaring med salg i sameiet kan nok hjelpe dere med nærmere vurdering av dette.

    Hvis alternativet for banken er at dere haver i mislighold overfor sameiet og evt banken, kan det være at det anser en slik løsning som gunstig også for seg. Jeg foreslår at dere tar kontakt med deres kundekonsulent i banken så snart som mulig, forklarer situasjonen og spør om de ser noen muligheter for løsning, f eks den jeg har skissert.

    Andre alternativer som dere kan sjekke er om Husbanken har noen tilskuddsordning, eller om det er mulighet for "bostøtte".

    Jeg forstår at situasjonen kan føles håpløs, men håper og tror at det kan være mulig å finne en løsning!

    Med vennlig hilsen

    Silje Andresen

    Advokat

    • Pensjon og pensjonspoeng

      08.04.2014

      Spørsmål:

      Vi er flere på jobben som jobber deltid, kun små stillinger. Jeg jobber selv i 50% nattevakt stilling i Oslo kommune og 46,7% nattevaktstilling i Ski kommune, har jeg rett til å opptjene pensjonspoeng? Vi fikk høre i går at man må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe pensjon, hvor mye stemmer dette?

      Svar:

      Det stemmer ikke at du som ansatt i offentlig sektor må jobbe minimum 50% for å bli medlem i pensjonsordningen for offentlig ansatte. Du har rett og plikt til å bli medlem dersom du er fast ansatt i en stilling på minimum 50%, eller hvor du arbeider minimum 14 timer pr uke.

      Se mer info om nye regler for små stillinger (under 168 timer) https://www.klp.no/bedrift/viktig-endring-i-innmeldingsregler-for-sma-stillinger-gjelder-fra-2-kvartal-2013-1.22139 Hvis dere derimot lurer på om en må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe mer utbetalt i pensjon enn pensjonen fra folketrygden, så er det avhengig av hvor mye du har i lønn i 50% stillingen. Offentlig tjenestepensjon utgjør 66% av lønn fratrukket alderspensjon fra folketrygden, enkelt forklart.

      Folketrygden utbetales alltid fullt ut mens tjenestepensjonen kan da bortfalle hvis 66% av lønn er mindre eller lik den alderspensjon du for fra folketrygden. Du trenger ikke tenke på dette fordi du i sum jobber omtrent 100% i offentlig sektor.

      Med vennlig hilsen Kristin Myrmo Pensjonsøkonom

    • Omsorgsbolig i nabokommunen

      02.04.2014

      Spørsmål:

      Min mor har nettopp flyttet i omsorgsbolig i nabokommunen, og vi søsken har tenkt at hennes bolig skal stå som den er inntil videre, og at hun skal betale faste utgifter vedr. boligen. Jeg har hørt at hvis vi overtar boligen , må vi betale "hyttepris" for forsikring og kommunaleavgifter, som jo er høyere. Kan jeg få noen synspunkter, gode råd om dette? Ingen av oss søsken er interessert i å overta eiendommen på nåværende tidspunkt.

      Svar:

      Hei Tone. Hvis dere får overdratt en bolig som dere ikke bebor, kan det være at både forsikringspremie av kommunale avgifter øker. Risikoen for bygningsskade kan være større når huset ikke er bebodd og passet på i hverdagen. Mange kommuner har egne tariffer for kommunale avgifter som avhenger av bl.a. om eiendommen er fast bebodd. Dersom dere overtar huset nå, men senere selger det uten å ha bodd der, vil gevinsten være skattepliktig. Vilkåret for at man skal være unntatt skatteplikt for gevinst etter boligsalg er at man har eiet og bebodd boligen i minst ett av de siste to år før salget.

      Deres mor, derimot, kan selge huset nå uten at det utløser inntektsskatt. (Jeg forutsetter at hun oppfyller bo- og eiertidskravet). For det tilfelle at huset blir stående uten fast bruk, bør dere uansett være oppmerksom på om forsikringsavtalen har spesielle forutsetninger, f eks "sikkerhetsforskrifter" knyttet til dette, og uansett gjøre en vurdering av behovet for sikringstiltak. (F eks. alarmer for brann/vann, stengning av vann og tømming av rør for å hindre skader). Lykke til, håper dere finner en løsning som passer.

      Med vennlig hilsen Silje Andresen Advokat

    • Skjevdeling

      07.03.2014

      Spørsmål:

      Jeg har et spørsmål om skjevdeling. Min mann mottok en arv på kr 500.000,- for noen år siden. Pengene han arvet har blitt brukt til diverse; reiser, kos, biler, gaver, oppussing av hus, betaling av regninger etc. Vi skal nå skilles, og han krever skjevdeling. Kan han det?

      Svar:

      Hei, Jeg legger til grunn at dere har felleseie, men at din mann krever skjevdeling tilsvarende verdien av arv som han har mottatt. Det følger av ekteskapsloven § 59 at en ektefelle – på visse vilkår – kan kreve å holde verdier utenfor skiftet. Ekteskapsloven § 59 1. ledd lyder: "Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen". Paragrafens 2. og 3. ledd åpner for henholdsvis begrensning og utvidelse av regelen i 1. på nærmere vilkår. § 59 1. ledd er hovedregelen om rett til skjevdeling. For å ha rett til skjevdeling kreves det at man har verdien av gaven/ arven i behold på sin rådighetsdel på skjæringstidspunktet. Dersom arven er forbrukt til ferier, gaver o.l. er de ikke i behold. Arv som er ombyttet til andre verdier, f eks brukt til oppussing, kan derimot sies å være i behold. Det er den som krever skjevdeling som må føre bevis for at verdien "klart kan føres tilbake til .…". Det er er verdt å merke seg at lovgiver her, ved bruk av begrepet "klart", har valgt et strengere beviskrav enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Der ektefeller har hatt sammenblandet økonomi, kanskje over mange år, flere inntektskilder, kjøp og salg, flere låneopptak og lånenedbetalinger etc, kan det være svært vanskelig å føre nødvendig bevis for at skjevdelingsverdiene er helt eller delvis i behold. Det er ikke i seg selv nok at man kan bevise at man har mottatt arv av en gitt størrelse på et tidligere tidspunkt.

      Med vennlig hilsen Silje Andresen Advokat

    • Forskudd på arv og særeie

      29.01.2014

      Spørsmål:

      Hei,

      Jeg har spørsmål til forskudd på arv og særeie på dette.

      Min mor har flyttet på sykehjem, og skal selge sitt hus. Hun har tenkt å gi mesteparten av pengene etter salget til oss barna.

      Må dette håndteres av advokat som forskudd på arv?

      Jeg har tenkt å bruke min andel til å del-finansiere kjøp av leilighet i utlandet (sammen med min mann). Da min mann har et særkullsbarn fra tidligere, ønsker jeg og sikre at denne arven går til mine barn som arv etter meg. Må jeg ha særeie på prosentvis verdien av leiligheten i utlandet?

      Mvh "datter, kone og mor"

      Svar:

      Spørsmålet ditt reiser flere problemstillinger. Jeg tar først for meg forholdet mellom deg, dine søsken og mor, deretter forholdet mellom deg, din mann og deres arvinger. Forutsatt at deres mor ikke har flere barn, og at hun heller ikke sitter i uskiftet bo med andre (evt livsarvinger til ektefelle), samt at dere får lik utdeling, er det underordnet om dere kaller utdelingen gave eller forskudd på arv. Dersom giver fordeler verdier ulikt, eller til enkelte arvinger, bør imidlertid giver ta stilling til om og hvordan utdelingen skal betraktes som gave eller som arveforskudd som skal hensyntas ved senere arvefall. Ettersom arveavgiftsloven er opphevet 01.01.14 vil gaven/ arveforskuddet heller ikke utløse noen arveavgift. Giver eller arvelater kan bestemme at gave eller arv fra henne skal være mottakers særeie. For arv må dette gjøres i testaments form, mens for gaver eller arveforskudd gitt i live, er det ikke formkrav. Av bevishensyn anbefales det imidlertid sterkt at en slik særeieklausul for gaver gjøres skriftlig. Særeieklausul for gaver må gis senest samtidig med at gaven ytes, for eksempel i et gavebrev. Dersom gaven består i fast eiendom angis særeiebestemmelsen på skjøtet. Alternativt kan du og ektefellen avtale særeie i etterkant. Så over til spørsmålet om hvordan du kan påvirke at gaven fra din mor i neste omgang tilfaller dine arvinger, ikke mannens særkullsbarn: Mannens særkullsbarn arver ikke deg. Dersom du skulle dø før mannen din, vil imidlertid både han og dine barn være arvinger etter deg. Når hans barn deretter arver ham, vil særkullsbarnet således indirekte kunne ta arv etter deg. Et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kalles et sammensatt skifte. Det er alternativet er at lengstlevende overtar boet uskiftet. Ved et slikt sammensatt skifte gjør man først en deling av ektefellenes formuer etter ekteskapslovens regler – som om det var deling etter skilsmisse. Hver ektefelles netto felleseiemidler deles da på to. Eventuelle særeiemidler, eller andre aktiva som kan kreves skjevdelt, tilfaller den enkelte ektefelles boslodd udelt. Opprettelse av særeie ved giverklausul eller testatent fra giver/ arvelater, eventuelt ved ektepakt mellom ektefellene, medfører altså at særeiet holdes utenfor denne delingen. Uavhengig av om det bestemmes/ opprettes særeie for gaven/ arven, vil du kunne kreve skjevdeling for verdien etter ekteskapsloven § 59 ved et skifte. Arv eller gave fra andre enn ektefellen – kan på visse betingelser – holdes utenfor deling selv om det ikke er bestemt særeie. Særeie gir imidlertid større sikkerhet for at arven faktisk beholdes utdelt. Deretter fordeles avdødes del (boslodd) i henhold til arvelovens regler som gir både ektefellen og livsarvinger arverett. Hvis du dør først, er det din boslodd som fordeles til arv. Ektefellen har arverett etter deg, på ¼ av din boslodd, minimum 4 G. Ettersom din boslodd består av både felleseiemidler og særeiemidler, vil forså vidt deler av gaven fra din mor indirekte kunne tilfalle hans særkullsbarn selv om det opprettes særeie. Dersom ekteskapet derimot oppløses ved skilsmisse, vil særeiemidlene forbli udelt hos deg. Det samme gjelder dersom han skulle dø først, ettersom det da er hans boslodd som skal fordeles på arvingene (ektefelle og livsarvinger). For å sikre deg og dine arvinger best mulig i forhold til skilsmisse eller død bør det etableres særeie. Med mindre du velger å gi arven direkte videre til dine barn er det dessverre ikke mulig å sikre fullt ut at hele gaven/ arven havner hos dine barn i neste omgang. Avslutningsvis vil jeg påpeke at kjøp av bolig i utlandet kan medføre at det aktuelle landets lovgivning får betydning for blant annet formuesforholdet mellom ektefeller og arveskifter. Før beslutning om kjøp av eiendom i utlandet anbefales dere derfor å søke råd hos en advokat som også har spesialkompetanse på det aktuelle landets lovgivning og lovvalgsregler (dvs hvilket lands rett som kommer til anvendelse under gitte forutsetninger). Jeg håper dere finner en god løsning for dere, lykke til!

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen

    • Arbeidsavklaringspenger

      20.01.2014

      Spørsmål:

      Jeg var langtidssykemeldt og hadde ytelsespensjon. Bedriften overførte meg til innskuddspensjon. Nå er bedriften konkurs og jeg går på aap. Hvordan slår dette ut økonomisk for meg. Er født 1956 og blir sannsynlig uførepensjonist i mars.

      Svar:

      Hva du får utbetalt  i uføre - eller alderspensjon fra bedriften kan du henvende deg til bedriften elller deres forsikringsselskap for å få svar på. De har alle din data for pensjonsopptjening og kan beregne dette. Legen din og NAV bør også kontaktes for dette.

      Med vennlig hilsen
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Opptjening av pensjon

      17.12.2013

      Spørsmål:

      Vi er flere på jobben som jobber deltid, kun små stillinger. Jeg jobber selv i 50% nattevakt stilling i Oslo kommune og 46,7% nattevaktstilling i Ski kommune, har jeg rett til å opptjene pensjonspoeng...? Vi fikk høre i går at man må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe pensjon, hvor mye stemmer dette?

      Svar:

      Det stemmer ikke at du som ansatt i offentlig sektor må jobbe minimum 50% for å bli medlem i pensjonsordningen for offentlig ansatte. Du har rett og plikt til å bli medlem dersom du er fast ansatt i en stilling på minimum 50%, eller hvor du arbeider minimum 14 timer pr uke.

      Ser mer info om nye regler for små stillinger (under 168 timer) https://www.klp.no/bedrift/nye-innmeldingsregler-for-sma-stillinger-1.22139

      Hvis dere derimot lurer på om en må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe mer utbetalt i pensjon enn pensjonen fra folketrygden, så er det avhengig av hvor mye du har i lønn i 50% stillingen. Offentlig tjenestepensjon utgjør 66% av lønn fratrukket alderspensjon fra folketrygden, enkelt forklart. Folketrygden utbetales alltid fullt ut mens tjenestepensjonen kan da bortfalle hvis 66% av lønn er mindre eller lik den alderspensjon du for fra folketrygden. Du trenger ikke tenke på dette fordi du i sum jobber omtrent 100% i offentlig sektor.

      Med vennlig hilsen
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Støy fra nabohund

      03.12.2013

      Spørsmål:

      Naboen har skaffet hund. Hunden står ute store deler av dagen, fra veldig tidlig på morgenen. Hundegården er plassert nært naboens hus, rett ved soverommene. Hunden bjeffer og uler mye, og naboen blir forstyrret av dette. Må man finne seg i dette?

      Svar:

      Hei,

      utgangspunktet er at man har fri rådighet over egen eiendom. Dette utgangspunktet er imidlertid begrenset på mange måter, både av offentligrettslige og privatrettslige regler. Forholdet mellom naboer reguleres av naboloven. Nabolovens § 2 fastsetter grensene for hvilke ulemper naboen må tåle. Naboloven § 2 1. ledd. lyder : "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeiendom". Loven tolkes slik at det skal en god del til før man er over tålegrensen, en rekke forhold spiller inn. Hold av 1 hund er i seg selv så vanlig at man som nabo i utgangspunktet må finne seg i dette. Plasseringen av hundegården veldig nær naboen – i sær om naboen like gjerne kunne plassert den et annet sted hvor den var til mindre ulempe - , tidspunkt på døgnet hunden støyer, hvor lenge den oppholder seg i hundegården osv er imidlertid forhold som tilsier at naboen kan ha overtrådt grensen. I slike tilfeller er det etter min oppfatning fornuftig å strekke seg langt for å få i stand en dialog med naboen. Dersom naboen ikke er hjemme når hunden støyer, kan det være fornuftig å skrive et brev til naboen hvor man redegjør for at man oppfatter situasjonen og inviterer til dialog. Man kan eventuelt føre en logg over støyen slik at man har noe konkret å vise til. Dersom naboen ikke responderer, tar inn hunden eller flytter den lenger unna til tross for at naboen i vennlig tone har gjort oppmerksom på det han oppfatter som en stor plage, vil man i noen tilfeller kunne si at hundeholdet har trekk av sjikane. I slike tilfeller skal det mindre til før grensen er overtrådt. I praksis vil nok de fleste slike plager løses ved at man inviterer til vennlig dialog og gjør naboen oppmerksom på saken. Det er dessverre altfor mange eksempler på nabokrangler som får utarte seg fordi det ikke er "nok snakk". Dere kan lese et innlegg om dette temaet på Help-bloggen: http://www.help.no/HELP-bloggen/Kan-nabokrangler-unngaas Håper dere får oppklart situasjonen og gjenopprettet det gode naboforholdet!

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen

    • Boliggjeld og pensjon

      02.10.2013

      Spørsmål:

      Hei
      Jeg har et spørsmål ang. boliggjeld og pensjon: Vi er et par, 55 og 54 år, ingen barn. Vi er begge blitt uførepensjonister, og får som tidligere offentlig ansatte pensjon fra pensjonskasser. Vårt hus ble for 2 1/2 år siden vurdert til 1,95 mill. kr. Vi vurderer å fryse avdragene på lånet når restgjelden er 600.000 kr (evt 500.000 kr.) slik at vi bare betaler rentene.

      Vi har i dag en ok balanse mellom inntekter og utgifter, men vil gjerne ha litt mer rom, derav ønsket om å slutte å betale avdrag. Vår samlede inntekter vil ikke forandre seg noe særlig den dag vi blir alderspensjonister ettersom vi allerede mottar uførepensjon.
      Spørsmålet er derfor: er det trygt å sitte med en restgjeld på det nevnte beløp? Vi vil ikke risikere at vi blir nødt å selge huset pga økonomien senere. På den anden side er det ikke et mål at vi sitter med en formue den dag vil skal herfra.

      Hilsen Lars

      Svar:

      Hei
      Jeg synes det høres ut som en god og trygg plan å bare betale renter på restgjelden deres. Inntekten deres er stabil og restlånet er ganske lite. Men det er et par-tre ting dere bør tenke over.

      · I dag er rentene lave, men etter hvert skal de nok opp. Det betyr høyere renteutgifter på sikt.

      · Hvordan blir økonomien om eller når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring, spesielt  om rentene stiger.

      · Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale. Ta en prat med rådgiveren deres i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – farene og mulighetene.

      Med vennlig hilsen
      Magne Gundersen
      Forbrukerøkonom

    • Rettigheter i forhold til kjøpsloven

      17.09.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Vi kjøpte en campingvogn av en anerkjent forhandler i fjor sommer. Vi fikk en god følelse om at vogna var i god stand da vi signerte kjøpskontrakt. Vi fikk også første vinterlagring gratis da de skulle ordne en tidligere fuktskade. Vi i tillegg beskjed om å skrive en liste over eventuelle feil og mangler vi fant når vi brukte vogna. dette skulle de også ordnes under vinter lagring.

      Vogna ble levert inn høsten 2012 sammen med lista over ting som måtte ordnes. Avtalte også tid for uthenting på våren 2013

      Når vi hentet den i begynnelsen av mai i år var det en del ting som var ordnet, men ikke alt og første tur ble mer jobb enn kos. Kan nevne svidd kontakt til strømtilkobling og kraftig vannlekkasje fra en varmtvannstank som hadde sprekt. Dette måtte jeg provisorisk fikse selv på turen. Tok så kontakt med forhandler rett etterpå og fortalte hva som hadde skjedd.. Fikk nye deler som jeg selv byttet

      Men på tur nummer to går bremsene  varme på ene side etter bare få km. (Bremsene var noe de skulle fikse under vinterlagringen) Fikk det midlertidig ordnet under et hastestopp innom forhandleren og turen gikk bra, men noe varmgang er det fortsatt.

      Så idag så skulle jeg klargjøre vogna for tur nr tre. Oppdager til vår store fortvilelse at gulvet bakerst i vogna på begge sider er helt råttent. Kan med letthet stikke fingeren tvers igjennom gulvet.

      Så nå lurer jeg på hvilke rettigheter jeg har/hva kjøpsloven sier om tilbakelevering av denne kjøpte varen som jeg slettes ikke anser å holde den stand som jeg ble lovet under kjøp.

      Hilsen Olav

      Svar:

      Hei

      Jeg skjønner at campingvognkjøpet har vært en stor skuffelse for deg. Med begrenset kjennskap til faktum i din sak, kan jeg dessverre ikke gi et helt konkret svar, men vil gi en kortfattet innføring i de aktuelle reglene som gjelder spørsmålet ditt.

       Ved salg fra næringsdrivende til forbrukerkjøper er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Hva som konkret er avtalt om campingvognens tilstand, hvor gammel den er, om den har hatt skader, hvordan og når evt tidligere skader er utbedret, hhv kjøpers og selgers kunnskap om objektet mv. sies det lite om i spørsmålet. Jeg har derfor ikke grunnlag for å mene noe om selve mangelsspørsmålet. Hvorvidt skaden(e ) på campingvognen utgjør kjøpsrettslige mangler beror på avtalen (i vid forstand). Skadene må vurderes i forhold til hvilken kvalitet du var berettiget etter avtalen, og om det er avtalt noen ansvarsfraskrivelse til fordel for selger. Jeg vet heller ikke om det er avtalt noen garanti til fordel for kjøper som gir rettigheter utover forbrukerkjøpsloven. Jeg forutsetter her imidlertid at vognen avviker fra avtalen slik at det foreligger kjøpsrettslig(e) mangler. Forbrukerkjøpsloven gir kjøperen valget mellom ulike mangelsbeføyelser; retting, omlevering, prisvaslag, erstatnig og heving. Selgeren kan imidlertid møte et krav om heving eller prisavslag med et krav om å få rette mangelen (avhjelp). Først når retting ikke forsøkes eller ikke lykkes er det rom for krav om heving eller prisavslag. Forbrukerkjøpsloven gir imidlertid noen begrensninger i selgers rettingsrett: Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 2. ledd at ”selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig”. Retting/ avhjelp må dessuten imidlertid skje ”uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid”. Siden det i ditt tilfelle er snakk om nye feil, og at de tidligere feilene har blitt vellykket avhjulpet, vil ikke de tidligere utbedringene gjøre at den nye mangelen gir deg hevingsgrunnlag, ref. to avhjelpsforsøk for ”samme mangel”. Hovedregelen er altså at selger har utbedringsrett også for den nye mangelen. Rettingen skal imidlertid skje ”uten vesentlig ulempe innen rimelig tid” for forbrukeren. Risiko ved å takke nei til selgers rettingstilbud; Dersom selgeren sørger for retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving. Med andre ord, selgeren kan avverge et krav om heving eller prisavslag ved å tilby retting. Sett fra kjøperens ståsted kan det være vanskelig å avgjøre om man oppfyller vilkårene for å avvise rettingstilbudet. Hvorvidt vilkåret ”vesentlig ulempe” er oppfylt kan avhenge av mange forhold, blant annet utbedringstiden og sannsynligheten for at utbedringen lykkes. Det skal generelt mye til. Konsekvensen av å avvise et rettingstilbud kan altså bli at man taper kravet. For å bøte på den ulempen selgers utbedringsrett gir kjøperen, har forbrukerkjøpsloven § 30 3. ledd en regel om at kjøper kan kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet når utbedringen tar mer enn en uke.

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen
      Advokat

    • AFP og deltidsjobbing

      05.09.2013

      Spørsmål:

      Jeg er 65 år og har tatt ut AFP,(livsvarig), p.t. ikke uttak i Folketrygden. Er medlem i HK i en privat IA bedrift med OT ordning. Når jeg går av med alderspensjon om et par år, hva er effekten dersom jeg påtar meg time - /deltids jobbing som innkallingsvakt hos tidligere arbeidsgiver? Da tenker jeg på hvordan tilleggsinntekt påvirker pensjonsutbetalinger, skattetrekk og vider pensjonsopptjening mot 70 år.

      Svar:

      Du kan jobbe så mye du ønsker ved siden av din pensjon fra Folketrygden og NY privat AFP uten av pensjonen reduseres. Videre inntekt etter 67 år gir økt pensjons opptjening fram til 75 år generelt. Ditt årskull får derimot sin pensjon beregnet etter gamle regler med de 20 beste inntektsår som tellende for beregning av pensjonen.

      Det er lite sanssynlig at den inntekte du får som innkallingsvakt skal bli høyere enn de 20 beste inntektesårene dine. Pensjonen vil derfor ikke øke pga videre arbeid. Hvis ikke du har en avkortet pensjon grunnet manglende opptjeningsår pga opphold i utlandet etc.

      Skatteregler må du ta kontakt med skatteetaten om. Se Skatteetaten.no

      Med vennlig hilsen,

      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom
      SpareBank 1 Gruppen

    • Hvor kan jeg få svar på pensjonsspørsmålene mine?

      23.07.2012

      Spørsmål:

       Jeg har noen spørsmål om pensjonen min. Jeg har spurt litt rundt omkring hos Nav og andre men føler at jeg ikke helt har fått svar på alt jeg lurer på. Hvor skal jeg henvende meg da?

       Anne

      Svar:

       Du vil sjelden få svar på alle pensjonsspørsmålene du har på et sted eller få utbetalt all pensjon fra samme sted. Banken og forsikringsselskapet har oversikt over tjenestepensjonen din.  Arbeidsgiver, personalavdeling og tillitsvalgte er også naturlige steder å ta kontakt for spørsmål om tjenestepensjon og AFP. Du tar kontakt med NAV om pensjon fra Folketrygden.

       Et greit sted å starte er nettjenesten norskpensjon.no og nav.no Dinpensjon.

       Håper denne miniguiden kan være nyttig for deg.

       Pensjonsøkonom i SpareBank 1
       Kristin Myrmo

    • Postordre og liten skrift

      03.07.2012

      Spørsmål:

      Jeg bestilte et gratis produkt mot søvnløshet på nett, men da det ikke virket sendte jeg det tilbake før angrefristen på 14. dager. Likevel fikk jeg etter noen dager en faktura i posten sammen med nye produkter. Og da fikk jeg vite at jeg var blitt abonnent!

      Jeg sendte produktene tilbake med en forklaring om hva som hadde skjedd, men da fikk et inkassovarsel. Nå har jeg fått enda et varsel. Hva skal jeg gjøre?

      Vennlig hilsen
      Jan
      Fredrikstad

       

      Svar:

      Slike "gratis" tilbud har jeg sett mange av den siste tiden: Du får prøve et produkt helt gratis eller bare mot betaling av porto og omkostninger. Det ser veldig billig ut og det opplyses at du har 14 dagers frist til å bestemme deg om du vil ha flere produkter tilsendt senere.

      Dette KAN være et OK tilbud, men det forutsetter at du forstår hva tilbudet faktiske går ut på. Du TROR, som mange andre, at du kunne prøve et produkt i to uker og så bestemme deg om dette var noe for deg. Det du FAKTISK gjør, er å tegne eller kjøpe et abonnementet (altså en fast, periodisk levering) på et produkt, der første levering er gratis. Du må altså avbestille før det er gått 14 dager, ellers får du en ny sending av produktet. Og da er det selvfølgelig full pris.

      På meg virker det som om enkelte leverandører spekulerer i at folk har lyst til å prøve produktet gratis og så håper de at noen kunder glemmer å si i fra at de ikke vil være med videre. For kundene er det ikke tydelig at det dreier seg om et abonnement som løper helt til det blir sagt opp.

      Sånn det ser ut for meg har du blitt lokket av et tilbud om å abonnere på et produkt, der første levering er gratis. Men når du har sendt produktet tilbake, har du ikke gitt klar beskjed om at du sier opp abonnementet. Siden du ikke har sagt opp, kommer det en stor forsendelse av produktet, til full pris.

      Trolig har leverandøren sitt på det tørre fordi du har samtykket, enten skriftlig eller elektronisk, i betingelsene. Og de er det jo levereandøren selv som har satt. For å komme ut av dette raskest mulig, må du kontakte leverandøren og si opp abonnemnetet. Deretter må du betale for de varene du har mottatt.

      Lærdommen er at ingenting er gratis. Og at det er viktig å lese det som står med liten skrift.

      Med vennlig hilsen
      Magne Gundersen
      Forbrukerøkonom

  • Her finner du spørsmål om forsikringer som Magne Gundersen har svart på tidligere.

    • Reiseforsikring. Forhåndsgodkjennelse før sykehusinnleggelse i utlandet?

      01.08.2013

      Spørsmål:

      Hei

      De nye betingelsene for reiseforsikring sier at man må ha forhåndsgodkjennelse før sykehusinnleggelse i utlandet, hvordan skal dette foregå?
      Jeg spør fordi jeg har opplevd akutt sykdom med øyeblikkelig innleggelse, uten at jeg ville hatt mulighet for en sånn godkjennelse.

      Hilsen Odd

      Svar:

      Hei!

      I ditt spørsmål vises det til sikkerhetsforskriftene for reiseforsikring.
      En sikkerhetsforskrift viser hvilke plikter kunden har for å unngå eller redusere skadeomfang.
      Ved brudd på sikkerhetsforskriften kan erstatning reduseres eller i alvorlige tilfeller falle bort.

      Selskapet kan ikke påberope seg at en sikkerhetsforskrift er brutt hvis sikrede ikke kan bedreides for situasjonen.
      Det foretas en individuell skyldvurdering i det enkelte skadetilfelle.

      Et skadetilfelle som krever akutt øyeblikkelig sykehusinnleggelse,  vil ikke vurderes opp mot sikkerhetsforskriftene -  men derimot gis full erstatning.
      Håper dette var oppklarende.

      Mvh
      LOfavør Medlemsservicer

    • Hva dekker reiseforsikringen?

      14.06.2013

      Spørsmål:

      Hei
      Jeg reiste med Norwegian fra Bergen til Stavanger fredag 10. mai 2013.
      Skulle i bryllup, og hadde bryllupsgave i innsjekket koffert.
      Gaven var et stort fiskefat, merke Pillyvuit, til kr. 909,-

      Jeg hadde sørget for at gaven var svært godt emballert. Benyttet bobleplast, kartong, godt polstret.
      Fatet var knust i tre deler da jeg kom til Stavanger.
      Er det transportøren (Norwegian), jeg må henvende meg til i dette tilfellet, eller kan min reiseforsikring gjennom LOfavør dekke tapet mitt?

      Hilsen Ida

      Svar:

      Hei
      Dessverre vil denne skaden ikke være dekket på din reiseforsikring.
      På din reiseforsikring heter det i sikkerhetsforskriftene:
      Innsjekket bagasje
      Sikrede skal ikke sende penger, smykker, klokker, elektronisk utstyr med tilbehør, for eksempel datamaskin, mobiltelefon, kamera, spill/spillkonsoll og så videre, skjøre gjenstander og bedervelige varer i innsjekket bagasje.

      I dette tilfellet vil det være at man ikke skal sende skjøre gjenstander. Du kan henvende deg til Norwegian og høre hvordan regler de har for dette.
      Gjør oppmerksom på at din reiseforsikring også har en egenandel på kr 1.000,-.

      Mvh
      LOfavør Medlemsservice

    • Dekkes knust vask?

      08.03.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Kjøpte ny badromsinnredning. Var uheldig og knuste vasken ved monteringen og måtte kjøpe ny. Dekkes dette av den kollektive innboforsikringen?
      Hilsen Tonen

      Svar:

      Brekkasje skade på sanitær porselen dekkes av din Kollektive hjemforsikring dersom du bor i leid/sameid bolig eller i borettslag. En baderomsvask regnes normalt som en del av bygningen og er omfattet av husforsikringen dersom man bor i enebolig.
       
      Vennlig hilsen
      Medlemsservice

    • Reiseforsikring ved studentutveksling

      22.01.2013

      Spørsmål:

      Hei!
      Jeg skal på utveksling til Bolivia høsten 2013 (1 semester), og lurer på hvilke reiseforsikring dere anbefaler.
      Mvh
      Silje

      Svar:

      Siden du kommer til å oppholde deg i utlandet en lengre periode vil ikke reiseforsikringen gjelde for studietiden i Bolivia.
      Jeg pleier å anbefale studenter å kjøpe innbo- og reiseforsikring i det landet de skal studere. Det pleier å gi en rimelig og bra dekning.
      Men kontakt gjerne studentorganisasjonen ANSA, som har god kompetanse om dette.
      For reisen fra Norge til Bolivia gjelder vanlig norsk reiseforsikring. Vanligvis gjelder en norsk reiseforsikring for reiser av en varighet på inntil 45 dager. For lenger reiser må du kjøpe en tilleggsforsikring. Du kan evt. sjekke med ditt forsikringsselskap hva tilleggsforsikringen vil koste og sammenligne med prisen for en lokal reiseforsikring i Bolivia.
      God tur til Bolivia!
      Magne Gundersen
      Forbrukerøkonom

    • Dekker LOfavør reiseforsikring avbestillinger?

      03.12.2012

      Spørsmål:

      Hei
      Jeg har bestilt en reise til Tyrkia for hele familien i august, men nå er jeg bekymret etter meldinger om nedskyting av fly og mye uro pga situasjonen i Syria. Dette ønsker jeg ikke å utsette familien min for og jeg er veldig usikker på om vi bør reise.
      Så da lurer jeg på om LOfavør reiseforsikring dekker mine utgifter hvis jeg avbestiller turen?

      Eirin

      Svar:

      Hei, Eirin!
      Din LOfavør reiseforsikring har en god avbestillingsdekning, men den dekker ikke avbestilling på grunn av bekymring eller frykt for krig og uro. Får å få dekket utgifter ved avbestilling må årsaken i hovedsak være plutselig eller akutt forverret sykdom/skade, evt dødsfall i nær familie.
      Avbestilling på grunn av epidemier, naturkatastrofer, terror og krigslignende handlinger dekkes også, når innreise er i strid med råd fra det norske Utenriksdepartementet (UD).
      En eventuell erstatning omfatter det beløp som ikke blir refundert av reisearrangør, hotell, flyselskap osv ved avbestilling. Ved akutte og alvorlige konflikter er det praksis at reisearrangøren selv kansellerer reisen med opphold og at kundene får igjen alle sine utlegg.
      UD gir fra tid til annen såkalte reiseråd, som er en advarsel mot å reise til land eller områder på grunn av krig, konflikter eller uro. Når UD kommer med slike konkrete advarsler, vil avbestilling bli dekket av reiseforsikringen. UD har imidlertid ikke kommet med reiseråd for Tyrkia, og det anses som trygt for nordmenn å feriere i de vanlige turistområdene.

      Med vennlig hilsen
      Magne Gundersen
      Forbrukerøkonom

    • Innboforsikring og problemer med håndverkere

      18.06.2012

      Spørsmål:

      Jeg har innboforsikring i LOfavør. Jeg er pensjonist. Huset mitt, (rekkehus,andel i et Sameie).Jeg har nettopp fått isolert loftet (ca 40 kvm.) Dette er gjort av norsk tømrerfirma. Jeg har under arbeidet lurt på metoden som ble brukt,og også andre har reagert. Tømrer sier at det er tillatt å sette Glava ( Proff 35), rett mot sutaksplater, og disse var godkjent til å bruke denne metoden. Altså pannesteiner, sutaksplater, isolasjon, og 0.15mm plastfolie. Huset er fra 96/97.

      Jeg kontaktet Glava for noen dager siden, og forklarte metoden. De sa at jeg måtte be tømrer om dokumentasjon på metoden.  Jeg ba tømrer om dette, og han sendte meg en mail med godkjenningspapir på Icopal Brettex. Dette sutaksproduktet er godkjent til slikt bruk, fordi det er diffusjonsåpent! Men det er ikke dette sutaket jeg har på loftet!!! Jeg har noe som heter Ranit Undertak (løftet på takstein og så tekst på overside av platen "Damptett" og "Undertak".

      Jeg kontaktet produsenten idag, og ble fortalt, at dette produktet er diffusjonstett!! og hvis isolering ble gjort på denne måten,ville det føre til fuktskader i tak meget raskt.
      Jeg antar at hele jobben må gjøres om, og står nå i ferd med å betale siste halvdel av arbeidet. Jeg er i villrede med hva jeg skal gjøre, og ber om råd fra Der.

      Svar:

      Hei
      Jeg håper ikke du har betalt for denne jobben enda. Hold igjen resten av betalingen og be om retting.
      Her ligger det åpenbart an til at du i neste omgang får problemer med kondens i denne konstruksjonen. Be byggmester rette slik at det blir nødvendig lufting i takkonstruksjonen.
      Av bevishensyn foreslår jeg at du bare har skriftlig kommunikasjon med denne byggmesteren framover.
      Hvis saken ikke løser seg med dette er det mulig at du bør ha kontakt med en god advokat. Du sier ikke noe om hvor du har husforsikringen din, men det er normalt en rettshjelpdekning i tilknytning til alle husforsikringer. Her får du dekket nødvendige utgifter i forbindelse med en tvist som dette. Ta kontakt med selskapet for mer informasjon.

      Fred

    • Skade på drivhus etter orkanen Dagmar

      22.05.2012

      Spørsmål:

      Hei
      Vi investerte i ett drivhus i fjor vår til hobbydyrking av grønnsaker o.l. Vi har brukt mye tid og penger på å grave ut, planere og støpe fundament til drivhuset vårt.

      Dessverre ble drivhuset som var i glass rammet av Dagmar orkanen som var natt til 2. juledag 2011. Det meste av glasset ble knust og strødd utover hagen, og aluminiumsrammene ble slått skjeive og døra blåst ut.
      Tilstanden er slik at vi må kjøpe ett nytt drivhus.

      Vi betalte 5500 kr for selve drivhuset og ca 2000 kr i sement, sand og annet utstyr. Av arbeidstimer har vi lagt ned ca 17-20 timer på utgraving, planering og montering.

      Vi tok kontakt med Sparebank1 rett etter nyttår og fikk da beskjed om at dette gjaldt en naturkatastrofe og at egenandelen var på 8000kr, og at det da ikke var noe vi kunne få igjen på forsikringen.

      Da vi tok kontakt med det lokale gartneriet for å sjekke priser ift. reparasjon/utbytting evt. nykjøp av drivhus - vi ble gjort oppmerksom på at vi måtte legge til kostnaden og tiden vi har brukt for å sette i stand drivhuset.

      Hvis dette stemmer, bør vi ikke få igjen litt for den skaden som er blitt påført drivhuset?

      Vi har bilder som kan dokumentere både arbeid/montering og skade.

      Mvh
      Wenche

      Svar:

      Hei
      Det var svært stor pågang på skadeapparatet vårt i dagene etter orkanen Dagmar. Dette har åpenbart ført til at du har fått et lite utfyllende svar.

      Det er selvsagt slik at den totale kostnaden  til å få på plass tilsvarende veksthus skal danne grunnlag for erstatningsberegningen.
      1. Vis tidsbruk til demontering av de ødelagte restene av veksthuset samt kostnad til å bli kvitt det som måtte kastes.
      2. Dersom det er kjøpt nytt veksthus av samme type som dere hadde for montering på det gamle fundamentet kan kostnaden til denne anskaffelsen tas med.
      3. Her er det sikkert eget arbeid med å montere det nye huset. Vis antall arbeidstimer til dette.

      Her har jeg basert svaret på at det gamle fundamentet kunne brukes uten utbedringer. Ta med kostnadene til slik utbedring hvis det var behov for dette. Dokumenter med bilder, og legg med kopi av fakturaer for utlegg, nytt hus osv.

      Fastsatt egenandel for naturskade trekkes fra totalt skadebeløp ved beregning av erstatningen.

      Mvh
      Fred Nilsen

    • Syk i utlandet

      22.05.2012

      Spørsmål:

      Jeg ble syk på ferie i Thailand og måtte dra hjem tidligere enn planlagt. Jeg har LOfavør Standard Reiseforsikring og lurer på hvilke rettigheter jeg har i dette tilfellet.

      Bjørn P.

      Svar:

      Ved sykdom i utlandet som fører til at du må avbryte reisen din har du rett til både refusjon av legehonorarer eller lignende, utgifter til tidlig hjemreise og erstatning for de dagene som gjensto av reisen. Du har ikke rett til erstatning av utgifter du har hatt etter du kom tilbake til Norge.
      Jeg anbefaler at du tar kontakt med SpareBank 1 Skadeforsikring på telefon 02300 for å få vite hvilke utgifter du får refundert.

      Magne Gundersen

    • Forsikre rasekatt

      12.04.2012

      Spørsmål:

      Jeg har akkurat kjøp en rasekatt. Er det mulig å forsikre katten og hva vil denne forsikringen eventuelt dekke?

      Stine G.

      Svar:

      LO-medlemmer kan gjennom LOfavør kjøpe en egen hunde- og katteforsikring. Du har dekning gjennom denne forsikringen om katten dør eller må avlives som følge av sykdom, skade, blir borte eller får livsvarig nedsatt bruksverdi. I tillegg dekkes veterinærutgifter og opphold på dyrehospital for inntil 15 000 kr for behandling på grunn av sykdom eller skade.
      Prisen på forsikringen vil variere ut fra hvor mye katten er verdt. 

      Magne Gundersen

    • Frost og vannskade

      12.04.2012

      Spørsmål:

      Vannrørene på hytta har frosset og jeg har fått vannskader på bad, kjøkken og inventar. Vil noe av dette bli dekket gjennom min LOfavør fritidshusforsikring hos dere?

      Ingrid F.

      Svar:

      Forsikringen dekker skader som skyldes frosne vannrør på hytta og du vil derfor få dekket skadene på bad og kjøkken. Men egenandelen for vannskader som skyldes frost er ganske høy, minimum 10 000 kr.

      For å få dekket inventaret må du ha en egen innboforsikring for hytta. LOfavør har en slik kombinert fritidshus- og innboforsikring.

      For å unngå vannlekkasjer senere er det to viktige ting å huske på:
      - Forlat aldri hytta uten å stenge vannet
      - Ha på tilstrekkelig oppvarming for å unngå frosne rør

      Magne Gundersen

    • Brann i hjemmet

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg er medlem av LO og har Kollektiv hjemforsikring. Hvis jeg har hatt brann i hjemmet, vil dette dekkes av innboforsikring?
      Ragnhild K.

      Svar:

      Ja, skader på innbo som følge av brann vil dekkes av din innboforsikring, men husk på at du må ha egen forsikring på selve boligen.

      Mørketiden er historisk sett en periode med mange branner. Jeg anbefaler deg derfor å tenke deg godt om ved bruk av åpen ild, samt å sikre huset ditt på best mulig måte:
      - Husk å sjekke røykvarslerne der du bor
      - Ha brannteppe tilgjengelig i huset, gjerne på kjøkkenet
      - Snu brannslokkingsapparatet en gang i året
      - Flytt søppelkassen vekk fra huset
      - Har du soverom i 2 etg. anbefaler jeg en fastmontert brannstige på ytterveggen

      Magne Gundersen

    • Russland

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg er gift med en russisk kvinne som for tiden bor i Russland. Er hun dekket av min reiseforsikring gjennom LO favør?
      Petter O.

      Svar:

      Din reiseforsikring er kun gyldig hvis hun har folkeregistrert adresse i Norge. Hvis hun har folkeregistrert adresse i Russland er din reiseforsikring altså ikke gyldig for henne. Jeg anbefaler at hun da kjøper en reiseforsikring i Russland for å være dekket på sine reiser.
      Magne Gundersen

    • Lynnedslag

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Det var lynnedslag i parabolen min og lynet ødela både paraboltallerkenen og tuneren. Får jeg igjen det tapte på innboforsikringen min hos dere?
      Ottar P.

      Svar:

      Innboforsikringen din vil dekke tapet av tuneren siden den befinner seg inne i huset. Når det gjelder paraboltallerkenen så vil den eventuelt kunne bli dekket av husforsikringen din.
      Husk at det er en egenandel på kr 3.000 ved slike typer skader, men du betaler bare én egenandel når du har forsikringene i samme selskap.
      Magne Gundersen

    • Kansellert flyreise

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg var i Bodø og skulle hjem til Bergen, men flyet ble kansellert. Jeg måtte overnatte og kom ikke på jobb den påfølgende dagen. Jeg har LOfavør Standard Reiseforsikring og lurer på om jeg får igjen noen av utgiftene mine?
      Turid A.

      Svar:

      LOfavør Standard Reiseforsikring vil dekke utgiftene du har hatt til overnatting med inntil kr 1.500. Før du benytter deg av forsikringen ville jeg hørt med flyselskapet om hvilke rettigheter du har. Flere selskaper dekker nemlig både mat- og hotellutgifter når flyet blir innstilt.
      Når det gjelder den tapte arbeidsdagen, så dekker forsikringen din dessverre ikke tapt arbeidsfortjeneste.
      Magne Gundersen

    • Mobiltelefon

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg var uheldig og mistet mobiltelefonen min i gulvet og den takket for seg. Jeg lurte på om forsikringene mine dekker slike «hendig uhell»?
      Silje F.

      Svar:

      LOfavør kollektiv hjem dekker tilfeldige og plutselige skader med en egenandel på kr 3.000. For deg vil det derfor være avgjørende hvilken alder og pris telefonen din har for å se om det vil lønne seg å bruke forsikringen eller ikke.
      Verdien du får erstattet synker med 20 % per påbegynte år. Det vil si at hvis du har en eldre telefon vil det sannsynligvis ikke lønne seg å bruke forsikringen.
      Magne Gundersen

    • Plass på sykehjem

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Min far er LO-medlem og har nå fått plass og postadresse på et sykehjem. Boligen han eide har nå blitt overført til min mor, men min far har fortsatt folkeregistrert adresse her. Vil dette ha noe å si for hjemforsikringen, siden det er min far som er medlem?
      Gunhild K.

      Svar:

      Hjemforsikringen som står oppført i din fars navn gjelder likefullt for din mor, selv om de nå står oppført med ulik postadresse. Det er den folkeregistrerte adressen som gjelder. Dere trenger derfor ikke bekymre dere for at innboet i boligen ikke er forsikret.
      Magne Gundersen

    • Utleieenhet

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg eier et hus der jeg leier ut to leiligheter fullt møblert. Jeg har selv en liten leilighet i kjelleretasjen som jeg bruker av og til. Vil min innboforsikring kunne benyttes i disse to utleieleilighetene og i min kjellerleilighet?
      Rolf B.

      Svar:

      Når kjellerleiligheten skal benyttes som en pendlerbolig av deg, så vil LOfavør Kollektiv hjem dekke innboet ditt i denne leiligheten. Siden du leier ut møblert er det viktig at du tegner en egen innboforsikring for dine ting i utleieleilighetene. De som leier leilighetene må ha sin egen innboforsikring på sine ting.

      Det er også viktig å være klar over at dersom dine ting blir stjålet fra utleieleilighetene, uten at det er innbrudd, så blir dette regnet som underslag fra leieboer, og dekkes dermed ikke av forsikringen. Du bør derfor ta et depositum som er høyt nok til å håndtere slike situasjoner.

      Magne Gundersen

    • Skiboks

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Noen hadde brutt opp skiboksen på bilen da jeg var på hytta og stjålet tre par ski og staver. Jeg har LOfavør kollektiv hjem og lurer på om jeg får dekket tapet av skiene og stavene?

      Ola T.

      Svar:

      LOfavør kollektiv hjem dekker tyveriet av ski og staver fra skiboksen din. Kravet er at skiboksen skal ha vært låst og at det ikke er innsynmuligheter. Du kan maksimalt få en erstatning på de stjålne skiene på kr 25 000.

      Skiutstyr har ofte høy verdi og jeg vil derfor anbefale at du ikke lar store verdier ligge i bil eller skiboks over lenger tid.

      Magne Gundersen

  • Her finner du spørsmål om bank som Magne Gundersen har svart på tidligere.

    • Boliggjeld og samboer

      22.08.2013

      Spørsmål:

      Hei,
      Mannen min har 1,1 mill i boliggjeld mens jeg er gjeldfri og har noen kroner på bok. Nå ønsker vi å kjøpe hytte, men hva gjør vi når vi sitter så ulikt i det økonomisk?

      Vibeke

      Svar:

      Hei!
      Som ektefeller har dere felles ansvar for økonomien og all gjeld og alle forpliktelser dere påtar dere. Derfor vil banken se på dere som en økonomisk enhet og vurdere hva dere samlet har anledning til å låne til hytte.

      Så lenge dere er gift spiller det liten rolle hvem som har gjeld og hvem som har penger på bok. Da er dere sammen om inntektene og utgiftene.

      Hilsen Magne Gundersen

    • Forskudd på arv - forslag til avtale

      11.06.2012

      Spørsmål:

       Spørsmål: Er det mulig å få tilsendt et forslag til avtale - forskudd på arv?
       Jeg har tre barn, hvorav det ene skal få litt forskudd på farsarv.
       Mine to andre barn har godkjent dette.

       Jeg er gift og min kone har to barn.

      Svar:

       Vi kan dessverre ikke hjelpe deg og sette opp et forslag, men vi har to alternativer som kan brukes.
       Vi har Help advokatfirma som tilbyr en advokatforsikring. Les mer om forsikringen her: Advokatforsikring
       Så har vi advokatfirma Legalis som har reduserte priser på advokat hjelp og 20 % på alle juridiske kontrakter. Les mer om fordelen her: Advokatbistand

       Magne

    • Er kona dekket av min reiseforsikring?

      29.05.2012

      Spørsmål:

      Hei

      Jeg er medlem i FLT og min kone er fra Fillipinene.Hun bor der enda og regner med at hun flytter til Norge om ca 1 år. men selv om hun bor der,er hun dekket av min reiseforsikring?

      Gunnar

      Svar:

      Hei
      i vilkårene står det:
      "Forsikringen gjelder bare for medlemmer av norsk folketrygd eller for personer som har de syketrygd rettigheter som EØS-avtalen gir. I tillegg er det krav til at de forsikrede har fast bosteds adresse i Norden (dvs. registrert i et nordisk folkeregister), og at de skal returnere til Norden etter reisen. "

      Magne

    • Hvor mye kan jeg låne?

      22.05.2012

      Spørsmål:

      Hvor mye kan jeg låne når jeg tjener 340K pluss 20K i overtid i året? Før kunne man låne tre ganger inntekten, men kan jeg låne mer nå som renta er lav?

      Martin (24)

      Svar:

      Hei!
      Renta på boliglån er nå svært lav. Derfor vil de fleste ikke ha noen problemer med å betjene et lån på tre ganger inntekt. Men dagens rentenivå er uvanlig lavt og før eller siden vil renta stige.  Bankene krever at du tåler en rente på om lag 5 prosentpoeng over dagens rente når de vurderer hvor mye du kan låne.

      Tre ganger inntekt er ingen regel bankene bruker, men mange har boliglån som ligger omtrent på dette nivået. Når du søker om boliglån vil banken se på tre ting:
      1. Sikkerhet. Banken krever pant i boligen og etter pålegg fra myndighetene må du også ha minst 15 prosent av kjøpesum i egenkapital.
      2. Betalingsevne. Du skal ha inntekt som dekker dine vanlige utgifter samt at du skal kunne betjene lånet også om renta stiger.
      3. Betalingsvilje. Banken foretar alltid en kredittsjekk av deg. Da vil det komme fram om du har betalingsanmerkninger, overtrekk, lønnstrekk e.l.

      I tillegg teller det alltid positivt om du kan vise til at du har spart jevnt og trutt over lengre tid.

      Så hvor mye du kan lån, Martin, kan jeg ikke si nøyaktig. Jeg anbefaler deg å kontakte banken din for en rådgivningssamtale og gjennomgang av din økonomi. Da får du et nøyaktig svar på det du lurer på.

      Magne Gundersen

    • Utenlandsk valuta

      12.04.2012

      Spørsmål:

      På reise har jeg flere ganger fått spørsmål om jeg vil betale med norske kroner eller lokal valuta. Jeg lurer på hva som lønner seg.

      Anders T.

      Svar:

      Min erfaring er at når du betaler med kort vil det nesten alltid lønne seg å betale i den lokale valutaen. Butikkene som tilbyr deg å betale i norske kroner opererer ofte med en svært dårlig vekslingskurs. Det tjener butikken på, mens du taper på det.

      Mitt råd er derfor alltid å betale med den lokale valutaen. Da er du sikret den riktige valutakursen av kortselskapet.

      Magne Gundersen

    • Kredittkort

      12.03.2012

      Spørsmål:

       Jeg vurderer å skaffe meg et kredittkort. Har du noen gode råd å komme med i den forbindelse?
       Sissel R.

      Svar:

       Kredittkort er fint å ha for bruk på reiser, netthandel eller om du plutselig trenger penger der og da. Ved fornuftig bruk er kredittkort nyttig for de aller fleste.
       Men husk at når du handler med kredittkort så låner du egentlig penger. Med høye renter kan det fort bli dyrt å bruke kredittkort om du ikke betaler raskt tilbake. Og den som er svak for å shoppe litt ekstra når penger er tilgjengelig, skal nok unngå kredittkort.
       Mitt råd til deg er: Skaff deg gjerne et kredittkort, men bruk ikke kortet uten at du vet at du raskt kan betale alt tilbake.
       På www.kortvett.no kan du lese mer om riktig og feil bruk av kredittkort.
       Magne Gundersen

    • Sparing

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Er det lurt å spare til pensjon i stedet for å nedbetale gjeld?
      Anders O.

      Svar:

      Å spare til pensjon eller nedbetale gjeld er to sider av samme sak. Nedbetaling av gjeld er også en form for sparing. Det viktigste er å venne seg til ikke å bruke hele inntekten, men sette av noen penger til sparing hver måned.
      Er du ung, kan det være like greit å betale ned på lånet til du føler det kommer ned til et håndterlig nivå. Da kan du vurdere også å spare på andre måter enn i boligen din, som for eksempel pensjonssparing.
      Men det er alltid gunstig å starte tidlig med sparing til pensjon. Da trenger du ikke spare så stort beløp hver måned for å nå sparemålet ditt.
      Magne Gundersen

    • Boliglån og uførepensjon

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg har akkurat kjøpt meg bolig og tatt opp boliglån. Flere venner av meg mener da jeg bør ha uførepensjon i tillegg. Hva synes du jeg burde gjøre?
      Olav I.

      Svar:

      De økonomiske konsekvensene av ikke å kunne jobbe kan være store. En uførepensjon vil kunne gi deg trygghet for inntekt om du skulle bli syk og ikke lenger kan jobbe.
      Det første jeg ville gjort er å sjekke med arbeidsgiveren din om hvor godt du er dekket via jobben. Deretter ville jeg tatt kontakt med banken og fått et tilbud på en forsikring som dekker både låneutgifter og eventuelt tapt inntekt. Forsikringsbeløpet vil avhenge av hvor godt du er dekket via arbeidsgiver.
      Magne Gundersen

  • Her finner du spørsmål som Fred har svart på tidliger.

    • Ødelagt varmtvannsbreder og skade i blokk

      24.04.2013

      Spørsmål:

      Hei,
      Jeg har et spørsmål angående forsikring og bolig. Hvis man opplever at varmtvannsbrederen blir ødelagt, slik at det forårsaker en lekkasje i leiligheten og i leilighetene under i blokken som ødelegger blant annet vegg og gulv, hva slags forsikring vil dekke denne typen skader? Er det innboforsikringen til den enkelte leilighetseier eller er det byggforsikringen som borettslaget betaler i fellesskap? Og hva dekker forsikringen? Dekker den bare reparasjon av eventuelle skader eller dekker den f.eks. tapte leieinntekter også dersom leiligheten blir ubeboelig?

      Mvh Tone

      Svar:

      Hei

      Bygningsforsikringen dekker skader på bygningen etter lekkasje fra vanninstallasjon, herunder varmtvannsbereder. Primært dekkes kostnadene til utbedring av bygningsskade. Dersom leietaker for egen regning har gjort bygningstekniske installasjoner vil det ofte framgå av kontrakten mellom borettslaget og leilighetseier at borettslaget ikke dekker skade på slike installasjoner. LOfavør kollektiv hjemforsikring har med dekning av skade på slike installasjoner.

      Hvis vannskaden er så omfattende at leilighetseier må flytte til midlertidig bolig mens reparasjonen foregår, skal leietaker normalt ikke betale husleie i den perioden leiligheten ikke kan bebos. Borettslagets forsikring vil normalt ha dekning for tapt husleieinntekt i denne perioden. Den kollektive innboforsikringen har tilsvarende dekning for nødvendige merutgifter utover normal husleie til midlertidig bolig i reparasjonsperioden. Forsikringen omfatter også kostnader til midlertidig flytting og lagring av møbler og inventar som må fjernes i forbindelse med reparasjonen av bygningen.

      Sikkerhetsforskriftene har krav om tilstrekkelig oppvarming til å unngå frostskade. Hvis lekkasjen skyldes frost på grunn av manglende oppvarming kan erstatningen i henhold til avtalen settes ned eller falle bort. 

      Med vennlig hilsen
      Fred Nilsen

    • Forsikring og bolig

      11.04.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Jeg har et spørsmål angående forsikring og bolig. Hvis man opplever at varmtvannsbrederen blir ødelagt, slik at det forårsaker en lekkasje i leiligheten og i leilighetene under i blokken som ødelegger blant annet vegg og gulv, hva slags forsikring vil dekke denne typen skader? Er det innboforsikringen til den enkelte leilighetseier eller er det byggforsikringen som borettslaget betaler i fellesskap? Og hva dekker forsikringen? Dekker den bare reparasjon av eventuelle skader eller dekker den f.eks. tapte leieinntekter også dersom leiligheten blir ubeboelig?

      Mvh
      Tone

      Svar:

      Hei Tone
      Bygningsforsikringen dekker skader på bygningen etter lekkasje fra vanninstallasjon, herunder varmtvannsbereder. Primært dekkes kostnadene til utbedring av bygningsskade. Dersom leietaker for egen regning har gjort bygningstekniske installasjoner vil det ofte framgå av kontrakten mellom borettslaget og leilighetseier at borettslaget ikke dekker skade på slike installasjoner. LOfavør kollektiv hjemforsikring har med dekning av skade på slike installasjoner.

      Hvis vannskaden er så omfattende at leilighetseier må flytte til midlertidig bolig mens reparasjonen foregår, skal leietaker normalt ikke betale husleie i den perioden leiligheten ikke kan bebos. Borettslagets forsikring vil normalt ha dekning for tapt husleieinntekt i denne perioden. Den kollektive innboforsikringen har tilsvarende dekning for nødvendige merutgifter utover normal husleie til midlertidig bolig i reparasjonsperioden.
      Forsikringen omfatter også kostnader til midlertidig flytting og lagring av møbler og inventar som må fjernes i forbindelse med reparasjonen av bygningen.
      Sikkerhetsforskriftene har krav om tilstrekkelig oppvarming til å unngå frostskade. Hvis lekkasjen skyldes frost på grunn av manglende oppvarming kan erstatningen i henhold til avtalen settes ned eller falle bort.

      Med vennlig hilsen
      Fred Nilsen

    • Felling av trær og husforsikring

      03.12.2012

      Spørsmål:

      Hei

      Jeg skal felle noen trær på min eiendom og har følgende spørsmål:
      - Dekker topp husforsikring skader på huset om et tre faller på huset?
      - Er det bedre at jeg lar naboen min som har god erfaring med tømmerhogst utføre fellingen?

      Mvh
      K. Storbukås

      Svar:

      Husforsikringen dekker skader ved brann, vann osv samt skader som omfattes av begrepet Annen skade på bygning
      Skader som erstattes her defineres slik: - Tilfeldig og plutselig annen skade enn de skader som er nevnt i punktene ovenfor (dvs brannskade, vannledningsbrudd osv)

      a. Din egen hogst
      Etter en skade vil det bli en vurdering av om skaden kan defineres som plutselig og uforutsett eller om den skyldes at du ikke har vart tilstrekkelig aktsom. Kommer selskapet til at skaden har inntruffet som følge av grov uaktsomt vil det automatisk bli en vurdering av om erstatningen skal avkortes eller falle bort.  Her vil man vurdere dine praktiske kunnskaper, hvor treet sto i forhold til den skadede bygningen, værforholdene osv.
       
      Min klare anbefaling når det gjelder hogst av trær som kan skade egen eller andres eiendom, er å sette jobben bort til noen som kan dette ordentlig.

      b. Nabo med god erfaring med tømmerhogst
      Greit nok å overlate jobben til han, men også her vil det bli en vurdering i etterkant av en inntruffet skade. Har naboen laget skaden ved en uaktsom handling,  vil det skje en vurdering av om selskapet som forsikrer huset skal søke regress for den skaden han har voldt ovenfor han og hans forsikringsselskap.   
      Hans ansvarsforhold kan dekkes av den ansvarsdekningen han har som privatperson gjennom sin hjemforsikring der det står følgende:
      -Forsikringen omfatter erstatningsansvar som sikrede i egenskap av privatperson etter gjeldende rett kan pådra seg for skade på en annen person eller annens ting.
      Vær oppmerksom på at enkelte selskaper kan ha unntak for ansvar i slike sammenhenger som dette.
       
      Hvis han framstår som næringsdrivende i utførelsen av denne hogsten vil ansvaret ikke omfattes av hans privatforsikring. Han trenger i tilfelle en næringsforsikring som omfatter ansvar for trefelling
      Jeg anbefaler at du søker profesjonell hjelp til felling av de trærne som står slik plassert at de kan skade ditt eller naboens hus, og at du selv i neste omgang kan konsentrere deg med den tryggere jobben med kapping og videre håndtering av den veden du får.

      Hilsen
      Fred Nilsen

    • Kloakproblemer

      11.06.2012

      Spørsmål:

      Kjære eksperter.
       
      Vi har fått et leit problem. Naboen sin kloakk går blant annet gjennom vår eiendom, det er påvist to brudd innenfor vår grense. Kloakken har også kollapset inne på naboen sin eiendom.

      Kloakken er i betong, vi jobber med å få nøyaktig alder på den. Vi lurer på om den var ny rundt 1960, dersom ikke, så er den fra 1930. Vi har selv rehababilitert vår egen kloakk for 8 år siden, da den gikk i stykker.
      Det er flere hus i nabolaget som har fått pålegg om å utbedre kloakken fordi den har gått lekk, trolig fordi at kloakkrørene er av gammel dato.

      For tre år siden utførte vi bygge virksomhet på vår eiendom, blant annet hadde vi en stor gravemaskin inne på tomten i området hvor naboenskloakk ligger.
      Nå hevder våre naboer at vi har skyld i at deres kloakk har gått i stykker.

      Vi ønsker å få svar på følgende spørsmål.

      1. Dekker vår innboforsikring noe av dette?
      2. Er vi dekket for advokat hjelp som kan belyse saken fra vår side?
      3. Har dere hatt lignende saker som dette ?
      4. Har dere noen kjennskap til eventuelt fordelingsnøkkel i slike saker?

      Hilsen
      Ola

      Svar:

      Her må det åpenbart gjøres en del gravearbeider. Naboen må melde skaden på sitt kloakkanlegg til sitt forsikringsselskap slik at det kan lages en utfyllende rapport fra takstmannen om skadens omfang og årsakene til skaden. Som del av taksten vil takstmannen ta med kostnadene til utbedring av ditt hageanlegg. 

      I den grad takstrapporten konkluderer med at det er gravingen på din eiendom som er årsak til at kloakkrørene kollapset, vil naboens forsikringsselskap trolig søke regress for sine utlegg av forsikringsselskapet der du har huset ditt forsikret. Kostnadene vil i tilfelle belastes ansvarsforsikringen som er del av husforsikringen din.

      I våre forsikringsvilkår for husforsikring er bestemmelsen slik: "Forsikringen omfatter erstatningsansvar som sikrede i egenskap av eier av den forsikrede eiendom
      etter gjeldende rett kan pådra seg for skade på en annen person eller annens ting."

      I tilfelle senere tvist som medfører behov for juridisk bistand, er rettshjelpdekning en vanlig del av en husforsikring. I våre forsikringsvilkår for husforsikring er bestemmelsen slik:
      "Selskapet dekker nødvendige utgifter til advokat, rettshjelpere (jf domstolloven § 218), retten, sakkyndige og vitner når sikrede er part i tvist i egenskap av eier av den forsikrede eiendom." Forsikringssummen framgår av vilkårene for  husforsikringen din.

      Det er egentlig ikke behov for at dere naboene setter i gang drøftinger om hvem som har ansvar for at skaden oppsto.   Overlat problemet  til de respektive forsikringsselskaper å finne ut av skadeomfang og årsakssammenheng. Selskapene håndterer tusenvis av tilsvarende saker hvert år, og vet hva som må gjøres.

      Siden mange av naboene i samme område allerede har utbedret sine kloakkanlegg, er det sannsynlig at også naboens kloakkanlegg må utbedres på grunn av alder og slitasje. Jeg antar ut fra det du har skrevet at hans kloakkanlegg er like gammelt og at det er benyttes samme type kloakkrør.

      Lykke til med arbeidet.
      Fred

    • Slokkeutstyr og brannvarsling

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg ser stadig melding i avisene om store boligbranner. Hva bør jeg ha av slokkeutstyr og brannvarsling i eneboligen min i tilfelle det begynner å brenne hos meg?

      Svar:

      I henhold til offentlige regler skal du ha minst en 6 kg pulverslokker og minst en røykvarsler i hver boenhet. Etter mitt syn er dette kanskje tilstrekkelig i en liten toroms leilighet.

      I en enebolig er det behov for en røykvarsler i hver etasje. I tillegg til dette bør soverom for barn ha egen varsler. Anskaff seriekoplede varslere. Her vil alle de sammenkoplede enhetene varsle brann samtidig.

      Det bør tilsvarende være minst en 6 kg pulverslokker i hver etasje. Vurder plassering slik at det blir enklest mulig å få tak i slokkeren når det blir behov for det.  Husbrannslange er et veldig godt hjelpemiddel ved brann. Utstyr gjerne boligen både med husbrannslange og pulverslokkere.

      Husk at røykvarslerne skal ha nytt batteri en gang i året og at det bør skaffes nye varslere hvert tiende år. Slokkerne bør kontrollers en gang i kvartalet. Manometernåla skal stå på grønt. Snu gjerne apparatet for å sikre at pulveret er løst. Ekstern service eller utbytting av apparatene etter ti år.

      Kjøp gjerne noen bokser med slukkeskum i tillegg. Disse er veldig lette å håndtere. Det bør finnes en slik i nærheten av komfyren på kjøkkenet i tilfelle brann i forbindelse med matlaging.

      Fred Nilsen

    • Unngå vannskader

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg har hatt vannlekkasje i boligen min i år. Greit skadeoppgjør, men det ble likevel mye ekstraarbeid for oss som følge av skaden. Vi måtte til og med bo på hotell i tre døgn mens skaden ble reparert. Finnes det tekniske løsninger som gjør at vi unngår nye vannskader?

      Lillian T.

      Svar:

      I nye boliger blir det nå krav om montering av lekkasjestopper. Det monteres da en automatventil på inntaksledningen til boligen. I alle rom med vanninstallasjon der det ikke er tett golv og sluk, skal det monteres fuktfølere. Ved vannlekkasje i et slikt rom vil det skje en automatisk avstegning av vanntilførselen til boligen slik at det ikke oppstår vannskade.  De gode løsningene gjør det også mulig å stenge av vanntilførselen i boligen samtidig som en låser ytterdørene for å være borte fra boligen for kortere eller lengre tid.

      Med avstengt vann blir det heller ikke mulig å forlate boligen med vaskemaskin eller oppvaskmaskin i gang når det ikke er noen hjemme i boligen.  Dermed unngår vi også brannskaden som starter i vaskemaskinen og som kan utvikle seg fritt fordi det ikke er noen tilstede i boligen og kan slokke.

      Løsningen kan enkelt installeres også i bestående bygninger. Ta kontakt med rørlegger, og be om å få montert FG-godkjent lekkasjestopper i boligen din.

      Fred Nilsen

    • Langtidsferie og fryste rørledninger

      09.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg reiser til Spania på langtidsferie hver vinter. Er det riktig at jeg ikke får full erstatning dersom rørledningene i huset mitt fryser mens jeg er borte?

      Frank O.

      Svar:

      I alle typer forsikring er det tatt inn ulike sikkerhetsforskrifter. Dette er regler som viser hva du som forsikringstaker skal gjøre for at skade ikke skal oppstå.

      Antall vannskader og utbetaling etter slike skader øker kraftig. Sikkerhetsforskriftene krever at du sørger for tilstrekkelig oppvarming av boligen slik at det ikke oppstår frostskade, uansett hvor kaldt det blir mens du er borte.  Har du ikke gjort det, må du regne med at erstatningen reduseres. Normal avkortning utgjør 10-30 % av skadebeløpet. I tillegg trekkes avtalt egenandel.

      Så - steng stoppekrana når du skal være borte fra huset ditt mer enn ett døgn, og sett på tilstrekkelig varme til at det ikke kan oppstå frostskader.

      Fred Nilsen

  • Her finner du spørsmål om pensjon som Kristin Myrmo har svart på tidligere.

    • Opptjening av pensjon

      17.12.2013

      Spørsmål:

      Vi er flere på jobben som jobber deltid, kun små stillinger. Jeg jobber selv i 50% nattevakt stilling i Oslo kommune og 46,7% nattevaktstilling i Ski kommune, har jeg rett til å opptjene pensjonspoeng...? Vi fikk høre i går at man må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe pensjon, hvor mye stemmer dette?

      Svar:

      Det stemmer ikke at du som ansatt i offentlig sektor må jobbe minimum 50% for å bli medlem i pensjonsordningen for offentlig ansatte. Du har rett og plikt til å bli medlem dersom du er fast ansatt i en stilling på minimum 50%, eller hvor du arbeider minimum 14 timer pr uke.

      Ser mer info om nye regler for små stillinger (under 168 timer) https://www.klp.no/bedrift/nye-innmeldingsregler-for-sma-stillinger-1.22139

      Hvis dere derimot lurer på om en må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe mer utbetalt i pensjon enn pensjonen fra folketrygden, så er det avhengig av hvor mye du har i lønn i 50% stillingen. Offentlig tjenestepensjon utgjør 66% av lønn fratrukket alderspensjon fra folketrygden, enkelt forklart. Folketrygden utbetales alltid fullt ut mens tjenestepensjonen kan da bortfalle hvis 66% av lønn er mindre eller lik den alderspensjon du for fra folketrygden. Du trenger ikke tenke på dette fordi du i sum jobber omtrent 100% i offentlig sektor.

      Med vennlig hilsen
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Opptjent pensjon utland

      18.11.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Jeg bor i Norge og er utenlandsk statsborger.

      Jeg flyttet til Norge i 1990 og er født i 1955. Jeg får ikke 100 % pensjon fra Norge, men jeg tror jeg får pensjon fra der jeg arbeidet  før jeg flyttet til Norge. Spørsmål: Er det slik at jeg får pensjon fra utlandet for de årene jeg ikke har bodd i Norge, blir de pengene trukket fra den pensjonen jeg får fra Norge for de årene jeg har vært her?

      Svar:

      Hei

      På grunnlag av dine opplysninger så kan jeg dessverre ikke gi deg et konkret svar på dine spørsmål.

      Det er forskjellig etter hvilket land du kommer fra mm. Anbefaler deg å ta kontakt med NAV om dette spørsmålet.

      Du kan også hente informasjon på linkene under.

      http://www.nav.no/Pensjon

      http://www.nav.no/Internasjonalt/Opphold+i+Norge

      Med vennlig hilsen Kristin Myrmo Pensjonsøkonom

    • Pensjon

      14.10.2013

      Spørsmål:

      Jeg var langtidssykemeldt og hadde ytelsespensjon. Bedriften overførte meg til innskuddspensjon. Nå er bedriften konkurs og jeg går på aap.
      Hvordan slår dette ut økonomisk for meg. Er født 1956 og blir sansynlig uførepensjonist i mars.

      Svar:

      Hva du får utbetalt  i uføre - eller alderspensjon fra bedriften kan du henvende deg til bedriften elller deres forsikringsselskap for å få svar på. De har alle din data for pensjonsopptjening og kan beregne dette. Legen din og NAV bør også kontaktes for dette.

      Med vennlig hilsen
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Boliggjeld og pensjon

      02.10.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Jeg har et spørsmål ang. boliggjeld og pensjon: Vi er et par, 55 og 54 år, ingen barn. Vi er begge blitt uførepensjonister, og får som tidligere offentlig ansatte pensjon fra pensjonskasser. Vårt hus ble for 2 1/2 år siden vurdert til 1,95 mill. kr. Vi vurderer å fryse avdragene på lånet når restgjelden er 600.000 kr (evt 500.000 kr.) slik at vi bare betaler rentene.

      Vi har i dag en ok balanse mellom inntekter og utgifter, men vil gjerne ha litt mer rom, derav ønsket om å slutte å betale avdrag. Vår samlede inntekter vil ikke forandre seg noe særlig den dag vi blir alderspensjonister ettersom vi allerede mottar uførepensjon.

      Spørsmålet er derfor: er det trygt å sitte med en restgjeld på det nevnte beløp? Vi vil ikke risikere at vi blir nødt å selge huset pga økonomien senere. På den anden side er det ikke et mål at vi sitter med en formue den dag vil skal herfra.

      Hilsen Lars

      Svar:

      Hei

      Jeg synes det høres ut som en god og trygg plan å bare betale renter på restgjelden deres. Inntekten deres er stabil og restlånet er ganske lite. Men det er et par-tre ting dere bør tenke over.

      · I dag er rentene lave, men etter hvert skal de nok opp. Det betyr høyere renteutgifter på sikt.

      · Hvordan blir økonomien om eller når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring, spesielt  om rentene stiger.

      · Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale. Ta en prat med rådgiveren deres i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – farene og mulighetene.

      Med vennlig hilsen
      Magne Gundersen
      Forbrukerøkonom

    • AFP og deltidsjobbing

      05.09.2013

      Spørsmål:

      Jeg er 65 år og har tatt ut AFP,(livsvarig), p.t. ikke uttak i Folketrygden. Er medlem i HK i en privat IA bedrift med OT ordning. Når jeg går av med alderspensjon om et par år, hva er effekten dersom jeg påtar meg time - /deltids jobbing som innkallingsvakt hos tidligere arbeidsgiver? Da tenker jeg på hvordan tilleggsinntekt påvirker pensjonsutbetalinger, skattetrekk og vider pensjonsopptjening mot 70 år.

      Svar:

      Du kan jobbe så mye du ønsker ved siden av din pensjon fra Folketrygden og NY privat AFP uten av pensjonen reduseres. Videre inntekt etter 67 år gir økt pensjons opptjening fram til 75 år generelt. Ditt årskull får derimot sin pensjon beregnet etter gamle regler med de 20 beste inntektsår som tellende for beregning av pensjonen.

      Det er lite sanssynlig at den inntekte du får som innkallingsvakt skal bli høyere enn de 20 beste inntektesårene dine. Pensjonen vil derfor ikke øke pga videre arbeid. Hvis ikke du har en avkortet pensjon grunnet manglende opptjeningsår pga opphold i utlandet etc.

      Skatteregler må du ta kontakt med skatteetaten om. Se Skatteetaten.no

      Med vennlig hilsen,

      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom
      SpareBank 1 Gruppen

    • Rett til pensjon fra jobben min?

      03.07.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Er det slik at jeg har rett til pensjon fra jobben min??
      Jeg får/ mottar ikke noe derfra. Det med tjenestepensjon er i orden og det var jo ikke mye, men slik er det vel. Når det gjelder det jeg skal ha fra NAV så får jeg mye mindre utbetalt hver måned enn andre. Jeg har 50 sammenhengende arbeidstid i samme bedrift. Hva legges til grunn når pensjon beregnes?

      Hilsen Bjørn

      Svar:

      Hei

      Så fint at du har fått avklart dette med tjenestepensjon. Det er noen som får mye i tjenestepensjon mens andre får lite, det kommer an på hvilken tjenestepensjon bedriften har. Du skriver at du får mindre utbetalt fra NAV enn andre, da er det dette vi må finne ut av.
      Jeg har et par forslag:
      1. Du kan gå inn på nettsiden NAV.no og gå til mine utbetalinger og sjekke litt der. Du logger inn med bank id eller min id.
      2. Du ringer NAVs kontaktsenter for pensjon, tlf. 55 55 33 34, og sier at du mener du får for lite utbetalt og begrunner det med at dine tidligere kolleger får mer. Det kan være at det er din ektefelles pensjon eller lønn som påvirker din pensjon.
      3. Hvis du ikke får et godt svar fra NAV på telefonen bør du sende et brev til NAV og klage, men forsøkt deg med telefon først. Ta kontakt igjen i så tilfelle.
      Du spør "Hva legges til grunn når pensjon beregnes".
      Dette legges til grunn i NAV:
      Antall år med botid i Norge, max 40.
      Antall år med inntekt i Norge, max 40.
      Hva du har tjent hvert år du har vært i jobb. De beste 20 teller hvis du er født før 1953.
      Om du er enslig eller gift/samboer.
      Om din ektefelle tjener mer enn 2* folketrygden grunnbeløp eller ikke.
      Om din ektefelle har pensjon, minstepensjon.
      Om du jobbet eller bodd i utlandet.
      Om du har hatt uførepensjon før du ble alderspensjonist.
      Om du har hatt AFP før du ble alderspensjonist.
      Se på NAV.no hvis du vil se hvordan pensjonen regnes ut.
      Med vennlig hilsen,
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonomi

    • Jobbe mer enn 50% stilling for å få pensjon?

      30.04.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Vi fikk høre i går at man må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe pensjon, hvor mye stemmer dette?
      A

      Svar:

      Hei
      Det stemmer ikke at du som ansatt i offentlig sektor må jobbe minimum 50% for å bli medlem i pensjonsordningen for offentlig ansatte. Du skriver at du jobber i Oslo kommune og Ski kommune. Oslo Pensjonsforsikring som administrer dette for Oslo kommune skriver dette på sine nettsider: "Medlemskapet er kollektivt. Det betyr at du både har rett og plikt til å bli medlem dersom du er fast ansatt i en stilling på minimum 50%, eller hvor du arbeider minimum 14 timer pr uke."

      Ser mer info her: http://www.opf.no/Pensjon/Medlemskap/
      Ser mer info om nye regler for små stillinger (under 168 timer): https://www.klp.no/bedrift/viktig-endring-i-innmeldingsregler-for-sma-stillinger-gjelder-fra-2-kvartal-2013-1.22139

      Hvis du derimot lurte på om en må jobbe i mer enn 50% stilling for å få noe mer utbetalt i pensjon enn pensjonen fra folketrygden så er det avhengig av hvor mye du har i lønn i 50% stillingen. Offentlig tjenestepensjon utgjør 66% av lønn fratrukket alderspensjon fra folketrygden, enkelt forklart. Folketrygden utbetales alltid fullt ut mens tjenestepensjonen kan da bortfalle hvis 66% av lønn er mindre eller lik en alderspensjon fra folketrygden. i ditt tilfelle vil dette ikke være aktuelt fordi du i sum jobber omtrent 100% i offentlig sektor.

      Med vennlig hilsen

      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • AFP og sykemelding

      24.04.2013

      Spørsmål:

      Jeg blir 60 i mai, går for tiden i 50% sykmeldt p.g.a. slittasjeskade i rygg. Har jobbet i samme bedrift siden 1976. Kan jeg gå av med afp når jeg blir 62. Hva skjer med afp hvis jeg går sykmeldt utover 1 år i 50%?

      På forhånd takk.

      Svar:

      Hei

      Du er fornuftig som sjekker opp forholdet til AFP når du nå er sykemeldt. Det er flere regler rundt sykdom/uførhet som kan slå ut slik at du ikke kan få AFP. En kan ikke kombinere uførepensjon og AFP og normalt ikke være sykemeldt utover 1 år som du nevner. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Fellesordning for AFP. Se info om telefontid og mailadresser her.

      Fellesordningen for AFP er en felles ordning for ny AFP i privat sektor. Fellesordningen krever inn premier for AFP fra bedriftene som er tilsluttet ordningen og behandler søknader fra arbeidstakere om AFP. Etter at Fellesordningen har vurdert om arbeidstakerne har rett til AFP, sendes saken til NAV, som foretar en siste vilkårsprøving og beregner størrelse på pensjonen. Det er også NAV som utbetaler pensjonen.
      Fellesordningen krever også inn egenandeler og premie for gammel AFP. Gammel AFP utfases i årene 2011 til 2015.
      Fellesordningen for AFP reguleres av AFP–tilskottsloven og vedtekter godkjent av Arbeidsdepartementet. Les lovtekst og vedtekter under fanen Regelverk.POSTADRESSEPostboks 6662 St. Olavs plass, 0129 Oslo
      TELEFON22 98 98 00Sentralbordet er åpent mandag til fredag fra 08:00 – 16:00.
      NB! Saksbehandlerne har telefontid fra kl 09:00 – 15:00 hver dag.
      HENVENDELSER PR E–POSTAFP–spørsmål: afp@afpslv.noFaktura– og andre bedriftshenvendelser: faktura@afpslv.noAndre henvendelser:info@afpslv.no

      Med vennlig hilsen,
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Hva betyr AFP?

      05.02.2013

      Spørsmål:

      Hei
      Hva betyr AFP og hvor finner jeg informasjon om AFP?
      Hilsen Hanne

      Svar:

      AFP er en forkortelse for Avtalefestet pensjon. Du finner god informasjon om AFP i privat sektor på nettsiden AFP.no eller KLP.no
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom SpareBank 1

    • Tidlig å begynne med pensjon?

      08.01.2013

      Spørsmål:

      Datteren min er 23 år og har akkurat begynt i sin første jobb etter studiene. Bør hun gjøre noe i forhold til pensjon allerede nå?

      Karl Petter

      Svar:

      Det første en ung person bør tenke på er uføreforsikring. Uføreutbetalingene i folketrygden regnes ut fra hvilken inntekt du hadde i årene før du ble ufør. Studenter og nyutdanne har ingen eller lav tidligere inntekt og får dermed minstesatsene.
      Minstesatsene er på 165 000 til 200 000 kroner i året for arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden hvis de blir langvarig syke eller uføre.
      Å starte sparing til alderspensjon tidlig er smart men for de fleste er sparing til egen bolig smartere når du er ung.

      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom SpareBank 1.

    • Har jeg fripolise?

      26.06.2012

      Spørsmål:

      Hei
      Har fått noe som heter kontoutskrift for fripolise sendt i posten akkurat. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har fått dette brevet, jeg visste ikke at jeg hadde noen fripoliser. Jeg trodde at fripolise var noe man fikk fra den gamle tjenestepensjonen når en byttet jobb. Jeg har jobbet på samme sted hele livet.

      Petter

      Svar:

      Hei
      Helt riktig som du skriver at fripoliser er noe du får hvis du bytter jobb. Det er også et par andre situasjoner som gir fripolise.
      Hvis jobben din har gått over fra en ytelsespensjon til innskuddspensjon i 2011, er det årsaken til at du har en fripolise.  Du skulle ha fått en fripolise i posten når det skjedde. Sjekk om det står alderspensjon helt øverst i oppsettet som er vedlagt brevet. 

      Hvis du fortsatt har ytelsespensjon selv om andre på jobben gikk over til en innskuddspensjon kan fripolisen gjelde deler av din gamle ytelsespensjon. Sjekk om det står ektefellepensjon eller barnepensjon helt øverst i oppsettet som er vedlagt brevet.  Finner du at det står ektefellepensjon og barnepensjon så er årsaken at jobben din har sluttet med ektefelle- og barnepensjon på din ytelsespensjon.
      Ta kontakt med forsikringsselskapet hvis du fortsatt er usikker på hvorfor du har fått kontoutskrift for fripolise.

      Hilsen
      Pensjonsøkonom Kristin Myrmo

    • Ufør i studietiden

      11.06.2012

      Spørsmål:

      Hei
      Sønnen min skal begynne å studere til høsten. Hvordan blir det hvis det skjer noe med han i studietiden og han blir ufør og ikke kan fullføre studiet?

      Hanne

      Svar:

      Studenter er dårlig sikret hvis de blir varig uføre i studietiden.  Du bør kjøpe en uførepensjon/forsikring til han som han har som ekstra sikring i studietiden og de første årene etterpå. Skulle han bli ufør for resten av livet som student vil han kunne få et årlig beløp fra folketrygden som tilsvarer minstepensjon eller litt over.  Beløpet vil variere fra 160 000 til 200 000 pr år.

      Hilsen
      Kristin

    • Tjenestepensjon og død

      29.05.2012

      Spørsmål:

      Jeg har en tjenestepensjon på jobben og lurer på hva som kommer til å skje dersom jeg skulle falle fra før jeg blir pensjonist. Får kona utbetalt min pensjon da?

      Håvard

      Svar:

      Hei Håvard
      Er tjenestepensjonen din en innskuddspensjon så vil det som er spart opp først gå til barnepensjon – eventuell restverdi etter det går til ektefelle.
      Har du derimot en ytelsespensjon via din jobb må det være tilknyttet en gjenlevende pensjon til ektefelle for at hun skal få utbetaling. Det kan du se på forsikringsbeviset. Jobber du i offentlig sektor får hun en gjenlevende pensjon utbetalt.

      Kristin

    • Hva er levealdersjustering og hva betyr det for min pensjon

      29.05.2012

      Spørsmål:

      Hva er levealdersjustering og hva vil det bety for pensjonen min når jeg blir eldre?

      Mari

       

      Svar:

      Levealdersjustering betyr enkelt sakt at de som er yngre får mindre i alderspensjon enn de som er eldre.  Du vil få en lavere pensjon enn de som er pensjonister i dag og du må du regne med å jobbe lenger eller spare for å komme likt ut. 

      Kristin

    • Alderspensjon

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg lurer på hvor mye jeg kommer til å få i alderspensjon? Jeg tjener 350 000, er 49 år og jobber i butikk.

      Anne V.

      Svar:

      Du kan regne med en alderspensjon fra 67 år på ca kr 170 000 fra NAV. Har du rett til AFP i tillegg vil det gi ca kr 31 000 i tillegg i året. Om du har rett til AFP må du sjekke ut ved å spørre personalavdelingen eller fagforeningen. Jeg forutsetter da at du jobber i samme jobb fram til 67 år og at du også har jobbet fra du var ca 30 år.
      Det er mulig å ta ut pensjon og AFP fra 62 år etter Pensjonsreformen. I ditt tilfelle vil pensjon fra 62 år ikke være mulig hvis du ikke har AFP. Uten AFP vil din pensjon fra 62 år bli for lav til at du har anledning til å ta den ut. Du må i tilfelle vente noen år.
      I nettjenesten Din pensjon kan du beregne den fremtidige alderspensjonen din. Jeg antar at din tjenestepensjon kan gi rundt 10 000 i årlig pensjon, dette må du sjekke nærmere.
      Hva du får i pensjons kan du sjekke ut på nettsidene Norsk pensjon.no eller nav.no/Din Pensjon.
      Kristin Myrmo

    • Pensjonssparing

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Når bør vi starte å spare til pensjon?
      Even og Kari

      Svar:

      Det er smart å starte tidlig å spare til pensjon fordi du får mye igjen av renter på mindre beløp som spares over lang tid. Nedbetaling av gjeld er også en lønnsom spareform i dag. Enkelt fortalt så kan dere starte å spare til pensjon når dere har fått boliggjelden ned til et komfortabelt nivå. Søk råd i banken om dette.
      Kristin Myrmo

    • Premiefritak ved uførhet

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg har en tjenestepensjon på jobben og den har et premiefritak ved uførhet. Hva betyr det og får jeg det utbetalt hvis jeg blir ufør?
      Trond A.

      Svar:

      Premiefritak betyr at forsikringsselskapet overtar betalingen av din tjenestepensjon hvis du blir ufør. Sparingen til alderspensjon fortsetter derfor selv om du blir ufør. Du får ikke noen utbetaling fra et premiefritak før du er blitt alderspensjonist. Du må ha en tjenestepensjon med tilknyttet uførepensjon for å få utbetaling hvis du blir ufør.
      Kristin Myrmo

  • Her finner du spørsmål om jus som Silje Nesteng Andresen har svart på tidligere.

    • Forskudd på arv og særeie

      29.01.2014

      Spørsmål:

      Hei,

      Jeg har spørsmål til forskudd på arv og særeie på dette.

      Min mor har flyttet på sykehjem, og skal selge sitt hus. Hun har tenkt å gi mesteparten av pengene etter salget til oss barna.

      Må dette håndteres av advokat som forskudd på arv?

      Jeg har tenkt å bruke min andel til å del-finansiere kjøp av leilighet i utlandet (sammen med min mann). Da min mann har et særkullsbarn fra tidligere, ønsker jeg og sikre at denne arven går til mine barn som arv etter meg. Må jeg ha særeie på prosentvis verdien av leiligheten i utlandet?

      Mvh "datter, kone og mor"

      Svar:

      ikke har flere barn, og at hun heller ikke sitter i uskiftet bo med andre (evt livsarvinger til ektefelle), samt at dere får lik utdeling, er det underordnet om dere kaller utdelingen gave eller forskudd på arv. Dersom giver fordeler verdier ulikt, eller til enkelte arvinger, bør imidlertid giver ta stilling til om og hvordan utdelingen skal betraktes som gave eller som arveforskudd som skal hensyntas ved senere arvefall. Ettersom arveavgiftsloven er opphevet 01.01.14 vil gaven/ arveforskuddet heller ikke utløse noen arveavgift. Giver eller arvelater kan bestemme at gave eller arv fra henne skal være mottakers særeie. For arv må dette gjøres i testaments form, mens for gaver eller arveforskudd gitt i live, er det ikke formkrav. Av bevishensyn anbefales det imidlertid sterkt at en slik særeieklausul for gaver gjøres skriftlig. Særeieklausul for gaver må gis senest samtidig med at gaven ytes, for eksempel i et gavebrev. Dersom gaven består i fast eiendom angis særeiebestemmelsen på skjøtet. Alternativt kan du og ektefellen avtale særeie i etterkant. Så over til spørsmålet om hvordan du kan påvirke at gaven fra din mor i neste omgang tilfaller dine arvinger, ikke mannens særkullsbarn: Mannens særkullsbarn arver ikke deg. Dersom du skulle dø før mannen din, vil imidlertid både han og dine barn være arvinger etter deg. Når hans barn deretter arver ham, vil særkullsbarnet således indirekte kunne ta arv etter deg. Et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kalles et sammensatt skifte. Det er alternativet er at lengstlevende overtar boet uskiftet. Ved et slikt sammensatt skifte gjør man først en deling av ektefellenes formuer etter ekteskapslovens regler – som om det var deling etter skilsmisse. Hver ektefelles netto felleseiemidler deles da på to. Eventuelle særeiemidler, eller andre aktiva som kan kreves skjevdelt, tilfaller den enkelte ektefelles boslodd udelt. Opprettelse av særeie ved giverklausul eller testatent fra giver/ arvelater, eventuelt ved ektepakt mellom ektefellene, medfører altså at særeiet holdes utenfor denne delingen. Uavhengig av om det bestemmes/ opprettes særeie for gaven/ arven, vil du kunne kreve skjevdeling for verdien etter ekteskapsloven § 59 ved et skifte. Arv eller gave fra andre enn ektefellen – kan på visse betingelser – holdes utenfor deling selv om det ikke er bestemt særeie. Særeie gir imidlertid større sikkerhet for at arven faktisk beholdes utdelt. Deretter fordeles avdødes del (boslodd) i henhold til arvelovens regler som gir både ektefellen og livsarvinger arverett. Hvis du dør først, er det din boslodd som fordeles til arv. Ektefellen har arverett etter deg, på ¼ av din boslodd, minimum 4 G. Ettersom din boslodd består av både felleseiemidler og særeiemidler, vil forså vidt deler av gaven fra din mor indirekte kunne tilfalle hans særkullsbarn selv om det opprettes særeie. Dersom ekteskapet derimot oppløses ved skilsmisse, vil særeiemidlene forbli udelt hos deg.
      Det samme gjelder dersom han skulle dø først, ettersom det da er hans boslodd som skal fordeles på arvingene (ektefelle og livsarvinger). For å sikre deg og dine arvinger best mulig i forhold til skilsmisse eller død bør det etableres særeie. Med mindre du velger å gi arven direkte videre til dine barn er det dessverre ikke mulig å sikre fullt ut at hele gaven/ arven havner hos dine barn i neste omgang. Avslutningsvis vil jeg påpeke at kjøp av bolig i utlandet kan medføre at det aktuelle landets lovgivning får betydning for blant annet formuesforholdet mellom ektefeller og arveskifter. Før beslutning om kjøp av eiendom i utlandet anbefales dere derfor å søke råd hos en advokat som også har spesialkompetanse på det aktuelle landets lovgivning og lovvalgsregler (dvs hvilket lands rett som kommer til anvendelse under gitte forutsetninger). Jeg håper dere finner en god løsning for dere, lykke til!

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen

    • Arbeidsavklaringspenger

      20.01.2014

      Spørsmål:

      Jeg var langtidssykemeldt og hadde ytelsespensjon. Bedriften overførte meg til innskuddspensjon. Nå er bedriften konkurs og jeg går på aap. Hvordan slår dette ut økonomisk for meg. Er født 1956 og blir sannsynlig uførepensjonist i mars.

      Svar:

      Hva du får utbetalt  i uføre - eller alderspensjon fra bedriften kan du henvende deg til bedriften elller deres forsikringsselskap for å få svar på. De har alle din data for pensjonsopptjening og kan beregne dette. Legen din og NAV bør også kontaktes for dette.

      Med vennlig hilsen
      Kristin Myrmo
      Pensjonsøkonom

    • Støy fra nabohund

      03.12.2013

      Spørsmål:

      Naboen har skaffet hund. Hunden står ute store deler av dagen, fra veldig tidlig på morgenen. Hundegården er plassert nært naboens hus, rett ved soverommene. Hunden bjeffer og uler mye, og naboen blir forstyrret av dette. Må man finne seg i dette?

      Svar:

      Hei,

      utgangspunktet er at man har fri rådighet over egen eiendom. Dette utgangspunktet er imidlertid begrenset på mange måter, både av offentligrettslige og privatrettslige regler. Forholdet mellom naboer reguleres av naboloven. Nabolovens § 2 fastsetter grensene for hvilke ulemper naboen må tåle. Naboloven § 2 1. ledd. lyder : "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeiendom". Loven tolkes slik at det skal en god del til før man er over tålegrensen, en rekke forhold spiller inn. Hold av 1 hund er i seg selv så vanlig at man som nabo i utgangspunktet må finne seg i dette. Plasseringen av hundegården veldig nær naboen – i sær om naboen like gjerne kunne plassert den et annet sted hvor den var til mindre ulempe - , tidspunkt på døgnet hunden støyer, hvor lenge den oppholder seg i hundegården osv er imidlertid forhold som tilsier at naboen kan ha overtrådt grensen. I slike tilfeller er det etter min oppfatning fornuftig å strekke seg langt for å få i stand en dialog med naboen. Dersom naboen ikke er hjemme når hunden støyer, kan det være fornuftig å skrive et brev til naboen hvor man redegjør for at man oppfatter situasjonen og inviterer til dialog. Man kan eventuelt føre en logg over støyen slik at man har noe konkret å vise til. Dersom naboen ikke responderer, tar inn hunden eller flytter den lenger unna til tross for at naboen i vennlig tone har gjort oppmerksom på det han oppfatter som en stor plage, vil man i noen tilfeller kunne si at hundeholdet har trekk av sjikane. I slike tilfeller skal det mindre til før grensen er overtrådt. I praksis vil nok de fleste slike plager løses ved at man inviterer til vennlig dialog og gjør naboen oppmerksom på saken. Det er dessverre altfor mange eksempler på nabokrangler som får utarte seg fordi det ikke er "nok snakk". Dere kan lese et innlegg om dette temaet på Help-bloggen: http://www.help.no/HELP-bloggen/Kan-nabokrangler-unngaas Håper dere får oppklart situasjonen og gjenopprettet det gode naboforholdet!

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen

    • Husleie i oppsigelselstiden

      05.11.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Hvor lang er oppsigelsestiden og må man betale husleie i oppsigelsestiden?

      Svar:

      Husleieloven oppstiller ufravikelige bestemmelser om oppsigelsestidens lengde. Man kan ikke fravike husleielovens bestemmelser med mindre loven gir adgang til dette. Som utgangspunkt er oppsigelsestiden 3 hele kalendermåneder etter oppsigelsen har kommet frem. Sier man f.eks opp 15.oktober 2013 løper oppsigelsestiden i 3 kalendermåneder, altså fra 1.november til 1. februar 2014. Hvis man leier et enkelt beboelsesrom i huseiers bolig vil oppsigelsestiden være 1 måned. For andre særlige leieforhold oppstiller husleieloven noen særregler. Disse leieforholdene er typisk studentboliger og tjenesteboliger. Ved denne type leieforhold kan oppsigelsestiden være regulert på annen måte. Som leietaker må man betale husleie i henhold til leiekontrakten –som utgangspunkt i hele leieperioden. Leieperioden opphører ikke før oppsigelsestiden er utløpt, vanligvis altså tre måneder etter man har sagt opp. Leietaker har således en betalingsplikt også under oppsigelsestiden. Dette gjelder også til tross for at man velger å flytte ut før oppsigelsestiden utløper. I praksis ser vi allikevel tilfeller hvor leietaker, etter avtale med huseier, finner en annen leietaker som kan ta over kontrakten- og sånn sett frigjøres fra betalingsplikten under oppsigelsestiden.

      Silje N. Andresen
      Advokat

    • Rettigheter i forhold til kjøpsloven

      17.09.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Vi kjøpte en campingvogn av en anerkjent forhandler i fjor sommer. Vi fikk en god følelse om at vogna var i god stand da vi signerte kjøpskontrakt. Vi fikk også første vinterlagring gratis da de skulle ordne en tidligere fuktskade. Vi i tillegg beskjed om å skrive en liste over eventuelle feil og mangler vi fant når vi brukte vogna. dette skulle de også ordnes under vinter lagring.

      Vogna ble levert inn høsten 2012 sammen med lista over ting som måtte ordnes. Avtalte også tid for uthenting på våren 2013

      Når vi hentet den i begynnelsen av mai i år var det en del ting som var ordnet, men ikke alt og første tur ble mer jobb enn kos. Kan nevne svidd kontakt til strømtilkobling og kraftig vannlekkasje fra en varmtvannstank som hadde sprekt. Dette måtte jeg provisorisk fikse selv på turen. Tok så kontakt med forhandler rett etterpå og fortalte hva som hadde skjedd.. Fikk nye deler som jeg selv byttet

      Men på tur nummer to går bremsene  varme på ene side etter bare få km. (Bremsene var noe de skulle fikse under vinterlagringen) Fikk det midlertidig ordnet under et hastestopp innom forhandleren og turen gikk bra, men noe varmgang er det fortsatt.

      Så idag så skulle jeg klargjøre vogna for tur nr tre. Oppdager til vår store fortvilelse at gulvet bakerst i vogna på begge sider er helt råttent. Kan med letthet stikke fingeren tvers igjennom gulvet.

      Så nå lurer jeg på hvilke rettigheter jeg har/hva kjøpsloven sier om tilbakelevering av denne kjøpte varen som jeg slettes ikke anser å holde den stand som jeg ble lovet under kjøp.

      Hilsen Olav

      Svar:

      Hei

      Jeg skjønner at campingvognkjøpet har vært en stor skuffelse for deg. Med begrenset kjennskap til faktum i din sak, kan jeg dessverre ikke gi et helt konkret svar, men vil gi en kortfattet innføring i de aktuelle reglene som gjelder spørsmålet ditt.

       Ved salg fra næringsdrivende til forbrukerkjøper er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Hva som konkret er avtalt om campingvognens tilstand, hvor gammel den er, om den har hatt skader, hvordan og når evt tidligere skader er utbedret, hhv kjøpers og selgers kunnskap om objektet mv. sies det lite om i spørsmålet. Jeg har derfor ikke grunnlag for å mene noe om selve mangelsspørsmålet. Hvorvidt skaden(e ) på campingvognen utgjør kjøpsrettslige mangler beror på avtalen (i vid forstand). Skadene må vurderes i forhold til hvilken kvalitet du var berettiget etter avtalen, og om det er avtalt noen ansvarsfraskrivelse til fordel for selger. Jeg vet heller ikke om det er avtalt noen garanti til fordel for kjøper som gir rettigheter utover forbrukerkjøpsloven. Jeg forutsetter her imidlertid at vognen avviker fra avtalen slik at det foreligger kjøpsrettslig(e) mangler. Forbrukerkjøpsloven gir kjøperen valget mellom ulike mangelsbeføyelser; retting, omlevering, prisvaslag, erstatnig og heving. Selgeren kan imidlertid møte et krav om heving eller prisavslag med et krav om å få rette mangelen (avhjelp). Først når retting ikke forsøkes eller ikke lykkes er det rom for krav om heving eller prisavslag. Forbrukerkjøpsloven gir imidlertid noen begrensninger i selgers rettingsrett: Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 2. ledd at ”selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig”. Retting/ avhjelp må dessuten imidlertid skje ”uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid”. Siden det i ditt tilfelle er snakk om nye feil, og at de tidligere feilene har blitt vellykket avhjulpet, vil ikke de tidligere utbedringene gjøre at den nye mangelen gir deg hevingsgrunnlag, ref. to avhjelpsforsøk for ”samme mangel”. Hovedregelen er altså at selger har utbedringsrett også for den nye mangelen. Rettingen skal imidlertid skje ”uten vesentlig ulempe innen rimelig tid” for forbrukeren. Risiko ved å takke nei til selgers rettingstilbud; Dersom selgeren sørger for retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving. Med andre ord, selgeren kan avverge et krav om heving eller prisavslag ved å tilby retting. Sett fra kjøperens ståsted kan det være vanskelig å avgjøre om man oppfyller vilkårene for å avvise rettingstilbudet. Hvorvidt vilkåret ”vesentlig ulempe” er oppfylt kan avhenge av mange forhold, blant annet utbedringstiden og sannsynligheten for at utbedringen lykkes. Det skal generelt mye til. Konsekvensen av å avvise et rettingstilbud kan altså bli at man taper kravet. For å bøte på den ulempen selgers utbedringsrett gir kjøperen, har forbrukerkjøpsloven § 30 3. ledd en regel om at kjøper kan kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet når utbedringen tar mer enn en uke.

      Med vennlig hilsen
      Silje Andresen
      Advokat

    • Familielån

      06.06.2013

      Spørsmål:

      Hei!
      Min datter har fått et familielån i forbindlese med at jeg har overført min tidligere leilighet. Leiligheten er overført som gave og jeg skatter av gavebeløpet med formuekatt mens min datter har tilsvarende gjeld. Jeg vil nå gjerne bidra med å nedbetale min datters gjeld til meg ved å gi forskudd på arv tilsvarende 470 000,-.

      Min datter er forøvrig student. Kan jeg skrive ned gjelden for selvangivelsen 2012 for mitt vedkommende som gavegiver, varsle ved å fylle ut skjema om forskudd på arv, og fylle inn i kommentarfeltet i selvangivelsen? For min datter bør vel tilsvarende opplysninger gis som gavemottaker.

      Farmor og min samboer har ellers bidratt ved nedbetaling av familielånet med sine 1/2 av grunnbeløpet i Folketrygden som høyst sannsynlig også skal skrives ned på lånesaldoen?

      NN

      Svar:

      Hei

      Faktum er litt uklart for meg. Jeg forstår at du har overført en leilighet til din datter til eie. Jeg går ut i fra at eiendomsretten er overført formelt. Jeg legger til grunn at hun har kjøpt leiligheten av deg til markedspris, men at hun har lånt hele eller deler av kjøpesummen av deg. Hvis hun kjøpte til underpris ved gavesalg, er differansen mellom markedspris og avtalt kjøpesum en gave som skal innberettes ved gavemelding senest én måned etter at eiendomsretten ble overført.

      Når hun har et lån til deg, trekkes lånet fra hennes formue på hennes selvangivelse. Du har ytt lån og har en såkalt utestående fordring mot henne, som legges til din formue i din selvangivelse. Hvis hun betaler renter av lånet, legges årlig rente til din inntekt som kapitalinntekt, og hun får et tilsvarende rentefradrag i sin inntekt.
      Hvis du ønsker, kan du når som helst ettergi hele eller deler av gjelden. Det kan du gjøre ved å utstede et eget gavebrev eller tilføye en påskrift på låneavtalen, eks. ”Långiver ettergir med dette kr 470 000 av lånet som en gave til debitor. Restgjelden er etter dette kr ?” Da må dere fylle ut og skrive under gavemeldingsskjema til Skatteetaten, som du finner her: http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/Melding-om-gaver-gavesalg-overdragelse-etc/ Det er én måneds frist fra lånet ettergis til gavemeldingen skal sendes.

      Din datter bør skrive i selvangivelsen at hun har mottatt forskudd på arv med kr 470 000. Hennes gjeld skal reduseres i hennes selvangivelse, og din utestående fordring mot din datter reduseres tilsvarende. Hvis gjelden ble ettergitt i 2012, skrives dette i 2012-selvangivelsen. Hvis ettergivelse skal skje nå, føres dette inn i 2013-selvangivelsen neste år.
      Hvis du gir gaver/ettergir gjeld for mer enn ½ G per år (= kr 41 061 i 2013), er dette innberetnings- og arveavgiftspliktig. Altså kan du ettergi inntil ½ G per år uten å sende gavemelding. Du kan vurdere om du vil gjenta ettergivelse med inntil ½ G neste år og de etterfølgende år. Hvis lånet er rentefritt, er dette en verdi som ”spiser” av den halve G. Hvis det ikke avtalt rente, eller avtalt rente er lavere enn den såkalte normrenten på for tiden 2,25%, er differansen mellom normrenten og avtalt rente i seg selv en årlig gave.
      La oss si hun har lånt kr 470 000 rentefritt, er den årlige verdien av rentefriheten (2,25% av 470 000 =) kr 10 575. Da kan du i tillegg ettergi (41 061 – 10 575=) kr 30 486 av gjelden, slik at ny hovedstol er kr 439 514. Her ser du satsene for normrenten: http://www.skatteetaten.no/nn/Tabeller-og-satser/Normrente-for-beskatning-av-rimelige-lan-hos-arbeidsgiver/

      Hvis din mor har gitt barnebarnet ½ G ved å betale ned på hennes gjeld til deg, bør dette dokumenteres i form at et gavebrev fra farmor. Du og din datter bør kvittere på at pengene er mottatt. Farmor kan for eksempel skrive noe slikt: ”Undertegnede NN, som er farmor til X, gir henne med dette kr 41 061 i gave. Gaven ytes ved at jeg betaler beløpet kontant til min sønn Y, som avdrag på X’ lån til Y. Y kvitterer for at beløpet er mottatt, og at restlånet X har til ham er nedskrevet tilsvarende. Ny lånesaldo er etter dette kr ?. Dato/sted, sign. farmor, sønn og barnebarn.” Det samme bør gjøres for gaver din samboer gir til din datter ved å betale ned på hennes gjeld til deg.

      Dog skal familielån være reelle. Noen ”forkler” gaver ved å kalle det lån som skal nedskrives årlig med ½ G. Da skal det sendes gavemelding for hele beløpet med en gang. Skatteetaten formulerer dette slik: ”Dersom giveren og mottaker inngår en avtale som sier at gjelden skal nedskrives hvert år, så er det ikke meningen at gjelden skal tilbakebetales. --- Dersom det viser seg at giver og mottaker ikke har fulgt avtalen, og gjelden er ettergitt kort tid etter at nedbetalingsavtalen har begynt å løpe, kan skattekontoret vurdere saken på nytt og nekte fradraget. Dette med utgangspunkt i at gjelden ikke var reell da den ble stiftet.” Hvis du har avgitt et bindende gaveløfte og lovet å ettergi gjelden, må det altså sendes gavemelding for det hele. Les mer på http://www.skatteetaten.no/no/Person/Arv-og-gaver/Det-arlige-fribelopet/

      Du skriver at din datter er student. Om du/farmor/din samboer jevnlig støtter henne økonomisk under studiene, ref. ”periodiske ytelser til… utdannelse” (arveavgiftsloven § 4, første ledd, bokstav a), er dette fritatt fra arveavgift I praksis kan en finansiere hele utdannelsen til barn/barnebarn uten at dette er innberetnings- eller arveavgiftspliktig.
      Du må en overføre et noenlunde likt beløp hver måned eller hvert kvartal under studiene, der du merker overføringen med ”studiestøtte” slik at dette kan dokumenteres senere hvis Skatteetaten ber om det. Studiestøtten kan dekke ”alt”: mat, husholdningsartikler, boligutgifter, klær, skolebøker, kino, - ja, til og med øl på studentkroa. Mottaker må bruke opp midlene for giveren dør.

      Lykke til!

      Med vennlig hilsen
      Silje N. Andresen
      advokat

    • Barn og nedlasting av spill

      14.05.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Vi har kommet i en kinkig situasjon og er vel ikke de første som har opplevd dette:
      Vår sønn på 8 år er som mange andre i den alderen ivrig på spill på Ipad. Som så ung har han ikke forstått forskjellen på hva som er reelle kostnader på et spill, og hva som er bare spillpenger. Han har spilt et spill som i utgangspunktet var gratis, det er kun de han har lov til å laste ned, og det har han helt klart for seg.
      Underveis i spillet har det da dukket opp kjøpsmuligheter for å gå videre i spillet. Dette har han da, uvitende om at dette var reelle kroner, trykket på. Dette har medført at vi fra Itunes har fått noen vanvittige regninger.
      Har jeg som LO-favør medlem noen forsikring som kan hjelpe oss med dette?
      Mor

      Svar:

      Hei
      Du bør skrive til iTunes, forklare hva som har skjedd og kreve å få pengene tilbake.
      Grunnlaget for kravet er at mindreårige ikke kan handle varer eller tjenester på kreditt uten vergens samtykke. Det er selgers ansvar at tjenesten selges til en myndig person.
      Forbrukerrådet har skrevet om temaet her http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/mobilen-som-lommebok.
      Dersom kortet som er belastet er et kredittkort, kan du også rette kravet mot kredittkortselskapet dersom iTunes ikke tilbakebetaler.
      Det følger av finansavtaleloven § 54b) at forbrukeren kan gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet mot kredittyteren som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren. Du bør varsle kravet så snart som mulig og henvise til at kravet i første omgang rettes til selgeren, iTunes.
      http://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/netthandel/rettigheter-ved-kredittkj%C3%B8p
      Dersom kortdetaljene er lagt inn på iTunes uten at de er sikret mot podens ”misbruk” kan imidlertid iTunes og kortselskapet ha innsigelser på det grunnlaget.
      Her kan man lese om hvordan man kan beskytte seg mot at mindreårige pådrar kostnader
      http://www.forbrukerombudet.no/2011/10/gratisspill-kan-koste-deg-dyrt-
      Med vennlig hilsen
      Silje N. Andresen
      advokat

    • Kan barn arve gjeld etter foreldre?

      24.04.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Kan barn arve gjeld etter foreldre som de ikke har hatt kontakt med? Hvordan bør de gå fram ved spørsmål om å overta dødsbo, etter familie de ikke kjenner?
      Arving

      Svar:

      Kjære arving,
      Jeg vil først skrive noe generelt om skifte, deretter svare på dine konkrete spørsmål.
      Det er to former for skifte av dødsbo; privat skifte og offentlig skifte.
      Ved privat skifte overtar man avdødes gjeld. Det frarådes derfor sterkt å overta boet til privat skifte hvis man ikke har god oversikt over eiendeler og gjeld i boet ettersom man kan bli sittende med ansvar for gjeld som overstiger verdien av eiendelene i boet.
      Før man tar stilling til skifteform, bør man derfor skaffe seg oversikt over eiendeler og gjeld.
      Som arving kan man be retten om å få utstedet en såkalt ”formuesfullmakt” som gir rett til innsyn i opplysninger hos likningsmyndigheter og banker.
      Videre bør man, før man tar stilling til om man skal ta over boet til privat skifte, be retten om å utstede proklama. Proklama er kunngjøring som informerer om dødsfallet og oppfordrer eventuelle kreditorer om  å melde sine krav innen en frist.
      Virkningen av at krav ikke er meldt er at gjelden faller bort. Det finnes imidlertid noen unntak fra dette, så det kan være fornuftig å søke juridisk bistand i forbindelse med kartleggingen av boet og vurderingen av om man skal overta boet til privat skifte eller ei.
      Dine konkrete spørsmål;
      Barn har arverett som livsarvinger etter arveloven, det er ikke av betydning om man har hatt kontakt med avdøde  eller ei. Det samme gjelder for gjeld. Dersom man overtar boet til privat skifte, vil man som beskrevet over, også måtte overta ansvar for gjelden.
       
      For å slippe risikoen for å bli sittende med gjeld som du ikke kjenner størrelsen på, bør du innhente formuesfullmakt og be retten utstede proklama. Deretter vurderer du om du ønsker å overta boet til privat skifte.
      LOfavør har samarbeidsavtaler som gan gi deg fordelaktige betingelser på advokatbistand. Du kan kontakte Medlemsservice for mer informasjon om samarbeidsavtaler.
       
      Lykke til!
      Silje N. Andresen
      advokat

    • Arv etter søsken

      14.03.2013

      Spørsmål:

      Hei.
      Har jeg noen rett til arv etter min bror når han har barn?

      Hilsen
      K.N

      Svar:

      Hei

      Dersom arvelater har barn (evt andre slektninger (barnebarn) i ”rett linje” fra seg selv) vil ikke fjernere familie (eks. foreldre og søsken av arvelater) være arving i hht arveloven.
      Arvelater kan imidlertid fravike arvelovens regler ved å opprette testament.

      Når arvelater har livsarvinger (barn, barnebarn) har han imidlertid bare en begrenset rett til å rå over arven ved testament, han kan bare disponere fritt over 1/3.
      2/3 av formuen til arvelateren er altså pliktdelsarv til livsarvingene. Pliktdelsarven er imidlertid aldri større enn 1.000.000,- til hvert barn.

      Dersom testament skal opprettes må man følge formkravene i arveloven for at testamentet skal være gyldig.
      Arveloven er tilgjengelig via lovdata.no
       
      Mvh
      Silje – Advokat

    • Forbund og Advokatforsikring

      14.02.2013

      Spørsmål:

      Hei

      Jeg har nylig meldt meg inn i Handel og Kontor.
      Jeg lurer da  på om jeg kan benytte meg av advokatforsikringen? Har jeg mulighet for å gå inn på en slik forsikring når jeg er medlem i HK?
      Har disse advokatene greie på trygderett?
      Kan den brukes i forbindelse med avslag på diverse innenfor NAV?

      Mvh Bjørn

      Svar:

      Hei Bjørn

      Handel og Kontor har ikke inngått noen kollektiv avtale med HELP Forsikring, men som medlem i et LO-forbund kan du tegne individuell forsikring gjennom LO Favør på gunstige vilkår.
      Generell informasjon om Advokatforsikring via LOFavør  finner du på våre web-sider; http://www.help.no/no/LOfavor-Advokatforsikring/
      Du finner fullstendige forsikringsvilkår samme sted; http://bit.ly/UU9ICp

      Hva gjelder ditt konkrete spørsmål om bistand med trygdesaker/ avslag fra NAV, er dessverre slike saker ikke omfattet av forsikringen, se vedlagte vilkår pkt 2 og 3.

      Sakstypen – klagesaker til NAV – kan i noen tilfeller gi rett til Fri rettshjelp gjennom det offentlige. Nærmere informasjon om Fri rettshjelp kan du finne på www.norge.no og på siden til Fylkesmannen i ditt fylke, evt. kan du kontakte en advokat som tar denne type saker og vedkommende kan hjelpe deg videre.

      Jeg anbefaler deg å bruke advokatforeningens side www.advokatenhjelperdeg.no. Der kan du søke opp advokat med trygderett som spesialfelt i ditt distrikt. http://www.advokatenhjelperdeg.no/finn-advokat/

      Vennlig hilsen
      Silje Nesteng Andresen
      HELP Forsikring

  • Her finner du spørsmål om emner som ikke passer inn i andre kategorier som eksspertene har svart på tidligere.

    • Yrkesskade

      12.03.2012

      Spørsmål:

      Jeg har fått en yrkesskade og i den forbindelse lurer jeg på hvilke rettigheter jeg har?
      Turid P.

      Svar:

      Ved yrkesskade eller mistanke om det anbefaler jeg deg først å kontakte lege. Deretter bør du henvende deg til din arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal ha en forsikring som dekker yrkesskader på ansatte.
      Jeg synes også at du skal henvende deg til ditt forbund slik at du er sikret god bistand til å ivareta dine interesser.
      Magne Gundersen

Spør ekspertene nå!

Send inn ditt spørsmål så vil en av ekspertene eller LOfavør Medlemsservice svare deg, og hjelpe deg så godt vi kan.

Våre eksperter vil svare på generelle spørsmål, og kan dessverre ikke sette seg inn i kompliserte enkeltsaker.
Vi forbeholder oss retten til å tilpasse/forenkle og allmenngjøre spørsmålene, slik at de kan gjøres tilgjengelige for alle og publiseres.

Dersom vi ikke har kapasitet til å besvare akkurat ditt spørsmål, vil Medlemsservice i størst mulig grad veileide deg om hvor du kan søke mer informasjon og/eller søke hjelp.

*Spørsmål om arbeidsforhold sender du til forbundet ditt.

Send inn ditt spørsmål