Hva krangler vi med naboen om?

Publisert: Apr 22, 2021 | Kategori:

Våren er høysesong for nabokonflikter. Her får du svar på hva det krangles om, lover og regler, og anbefalinger fra spesialiserte advokater hvis du har en konflikt med naboen.

Én av ti nordmenn sier de har hatt en konflikt med én eller flere naboer de siste årene, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av HELP. Med LOfavør Advokatforsikring dekkes advokathjelp i naboforhold.

Her er de vanligste årsakene til at vi krangler med naboen, og hva du kan gjøre for å løse konflikter.

Hunder som bjeffer høylytt til alle døgnets tider

Husdyr er en gjenganger og en årsak til stor irritasjon blant naboer.

– Det første du må gjøre hvis nabobikkja bjeffer mye, er å ta kontakt med eieren slik at naboen får tid til å gjøre noe med det. Det er ikke sikkert at naboen er klar over at dette er et problem for deg, sier Kathrine Finrud, advokat i HELP.

Bor du i en leilighet i en eierseksjon eller i et borettslag, blir neste steg å kontakte styret hvis situasjonen ikke blir bedre. Bor du i et område med eneboliger hvor du ikke har et styre å gå til, kan du ta skriftlig kontakt med naboen og eventuelt ta saken til forliksrådet.

Dersom situasjonen er riktig ille, kan du vurdere å politianmelde forholdet. Etter lov om hundehold § 28 plikter eieren å sørge for at hunden ikke ved støy eller på annen måte volder urimelig ulempe. Straffen er bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Les også: Når naboens trær blir et problem

Festbråk, tramping i gulvet og støy fra trampolinen

Skal du klage på en nabo som til stadighet har høylytte og sene fester, er det ulik fremgangsmåte avhengig av om du bor i enebolig, borettslag eller et eierseksjonssameie. Husk at det uansett alltid er lurt å ta kontakt med bråkmakerne selv først.

– Vår erfaring er at problemet oftere løses ved en hyggelig og saklig fremgangsmåte, og at dette er den enkleste måten for en kortvarig og enkel prosess. Blir det ikke bedre, har du derimot flere alternativer, men du må sette deg inn i ordensreglene der du bor, råder Finrud.

I ytterste konsekvens kan styret i borettslaget kanskje kreve bråkmakerens bolig tvangssolgt.

Tramping i gulv, og at det ellers er lytt mellom etasjene er et problem i mange bygg. Det kan være at det bråker selv om naboen går stille i trappa. I gamle bygninger kan støy skyldes bygningen og ikke nødvendigvis at naboen bråker spesielt mye. Gjelder det en nyere bolig, kan man stille høyere krav til lydisolasjon. Lydgjennomtrengning kan da gi grunnlag for prisavslag selv om terskelen for dette er høy.

Folk oppfatter støy ulikt. Det er i tillegg komplisert å dokumentere at det foreligger støy. Det skal derfor en del til før du vil bli hørt i en sak om dette. Når det gjelder annen type støy, som lek på trampoline og varmepumper, er hovedregelen i naboloven at man ikke skal gjøre noe som er urimelig til skade eller ulempe for en annen nabo. Hvor tålegrensen går, må vurderes konkret i den enkelte sak.

advokatforsikring
Kathrine Finrud, advokat i HELP.

Konflikter rundt bruk av “fellesareal”

Dette krangler naboer om både i bolig- og hytteområder. I borettslag og eierseksjoner er dette areal som tilhører fellesskapet og som man normalt ikke har rett til å disponere alene. Fellesarealet vil da både være felles oppganger og utearealer, men vil typisk også omfatte boligens tak, grunnmur og fasade. Fellesareal kan også være areal som eies i felleskap av flere eiendommer og som er satt av til felles bruk. Dette kalles da et “realsameie”, og kan være slikt som adkomsten til stranda eller en parkeringsplass.

Det gjelder en generell regel om at bruken av fellesarealet ikke skal være “urimelig eller unødvendig” til “skade eller ulempe” for de andre brukerne. Dette gjelder både for realsameier, og for fellesarealet i et borettslag eller eierseksjonssameie. Som eksempel så kan du ikke uten videre parkere bilen din slik at den sperrer for inngangen til naboen, selv om plassen foran boligene er fellesareal.

I sameier og borettslag vil det være styret som avgjør hvordan fellesarealet skal benyttes. De vil da også kunne avgjøre saker om hvilken andels- eller seksjonseier som skal bruke hvilken parkeringsplass etc. Styret vil da være bundet av regler som er vedtatt på årsmøtet eller generalforsamlingen. Hvis du er uenig i hvordan disse reglene er utformet, så kan du foreslå endringer til neste årsmøte/generalforsamling. Det samme gjelder hvis det oppstår konflikt om hvordan en eller flere i sameiet/borettslaget parkerer bilen sin på felles oppstillingsområde.

I realsameier er det ofte ikke noe styre, eller nærmere regler for hvordan arealet skal brukes. Det vil da som regel være langvarig praksis som styrer bruken, og det blir enda viktigere å komme til enighet med de andre sameierne.

– I disse sakene får man ofte mest ut av råd og veiledning. Det er mange regler å sette seg inn i med både husordensregler, vedtekter og lovverk, og den aktuelle bruken må vurderes konkret. Det er mulig å ta slike saker til retten, men det er i hovedsak bare aktuelt for de mest alvorlige tilfellene, sier Finrud.

Private veier

En annen kilde til konflikt mellom naboer er bruk og vedlikehold av felles innkjørsel og private veier. Det er særlig de små eller mellomstore private veiene der det kun er noen få brukere at det oppstår problemer.

Når en privat vei blir brukt som tilkomst for flere eiendommer, så får eierne og brukerne av veien et felles vedlikeholdsansvar for veien. Om det ikke inngås avtale om noe annet, så utgjør disse brukerne da et veilag.

For større veier vil det ofte være et styre, en forretningsfører eller andre som sørger for å kalle inn til årlige møter. I de mindre veilagene vil det ofte være mindre oversiktlig, og det kan da lett oppstå konflikt hvis de som bruker veien ikke lenger er enige om hvordan veien skal brukes eller vedlikeholdes.

Kostnadene for slike veier skal fordeles i henhold til bruken. For hver eiendom må en da vurdere både hvor stor del av veien de bruker, hvor hyppig trafikken er, og typen trafikk. I boligstrøk er det som regel kun antall boenheter og lengden på veien som vurderes.

Det skal som regel ikke gjøres helt eksakte mål, sånn at boliger med to biler må betale mer enn de som bare har en. Det er eiendommens rett til bruk av veien som skal vurderes, og en boenhet vurderes som regel likt som en annen. Dette er for å unngå at fordelingen skal måtte endres hele tiden. Hvis en nabo derimot har en utleiedel så kan det hende at dette innebærer at de må betale noe mer enn deg som bare har én boenhet.

Hvis man ikke blir enig, så kan spørsmålet avgjøres ved flertallsvedtak på en generalforsamling med alle boligeierne. Spørsmålet kan også kreves avgjort i jordskifteretten, men dette kan raskt bli en veldig dyr prosess.

– Hvis det oppstår krangel med naboer om hvor mye hver bolig skal betale, så kan det være lurt å forhøre seg med en advokat for å se om utregningene blir riktige. Vær forberedt på at det kan føre til at du som bor lengst inne i veien ender opp med en større regning enn de andre, forteller Finrud.

Verbale trusler og ufin oppførsel

– Det kan bli høy temperatur når naboer krangler, og vi ser ofte at det kan føre til trusler og meget dårlig stemning. Ofte kan det være langvarige konflikter som bare blir verre og verre, og noen velger å flytte når de merker at dette går ut over trivselen der man bor, forteller Finrud.

Hvis du, etter å ha forsøkt å snakke med naboen, opplever truende oppførsel, kan du vurdere å politianmelde forholdet. Politiet vil vurdere å starte etterforskning, innhente opplysninger og kalle de involverte inn til avhør.

Saken kan gå til retten, og kan ende med besøksforbud, med mer. Det er likevel lett å forstå at dette kan føles ubehagelig ettersom dere fortsatt bor på samme sted.

– Føler du deg tvunget til å anmelde saken, vil vi anbefale deg å ta kontakt med politiet og rådføre deg om eventuelle tiltak som kan iverksettes, sier Finrud.

Dersom du har en sak som kan utvikle seg til å bli en juridisk konflikt, anbefaler vi deg å ta kontakt med advokatene i HELP så snart som mulig. Med  LOfavør Advokatforsikring får man fri tilgang til spesialiserte advokater i privatlivet, uten å måtte betale timepris.

Les om LOfavør Advokatforsikring

Klikk her