En av tre nordmenn har vært i konflikt med naboen sin, og det vi oftest krangler om er trær og utsikt. Hjelp fra en advokat kan komme godt med i mange situasjoner i livet. Med gode råd og hjelp fra LOfavør Advokatforsikring kan slike konflikter unngås og naboskap bevares.
Glenn Olaf opplevde en langvarig konflikt med naboen grunnet et tre i hagen. Gjennom sin LOfavør Advokatforsikring fra HELP fikk han hjelp til å håndtere det som hadde oppstått, uten at det kostet noe ekstra.
Ingen liker konflikter, men noen ganger er de ikke til å unngå. Advokatmekling er et lavterskel tilbud som gjør det enkelt å få råd og hjelp og hvor målet er å løse floka så smertefritt som mulig. For saker der det er mulig å gjennomføre og begge parter er innstilt på å bli enige, vil juridisk rådgivning fra en uavhengig advokat kunne løse mye. Advokatmekling dekkes av LOfavør Advokatforsikring, og det holder at kun den ene parten er forsikret.
Nabosaker er et av områdene som er dekket gjennom LOfavør Advokatforsikring og du kan når som helst rådføre deg med en advokat hvis du havner i en nabokonflikt. I denne saken tar vi for oss de vanligste årsakene til at naboer krangler og hva du kan gjøre for å ivareta nabofreden.
«Har fått god hjelp og raske svar. Veldig fornøyd!.» – Marianne Holstad (Handel og Kontor)
«Jeg har fått fantastisk god hjelp og oppfølging i saken vår. Føler meg veldig godt ivaretatt.» – Evy Jenny Helene Eriksen (Skolenes Landsforbund)
En servitutt innebærer at grunneiers rett til å bestemme over egen eiendom er begrenset. Typisk innebærer det at noen får en begrenset rettighet til å benytte andres eiendom. Praktiske eksempler er rett til å gå eller kjøre over en annen eiendom. Det er lurt at servitutter tinglyses i grunnboka på eiendommen som har begrensningen, men det er ikke alltid tilfelle. Selv om servitutten er tinglyst kan det oppstå tvil om rettighetens eksistens, innhold og grense. Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikter knyttet til servitutter.
Det har skjedd store endringer i reglene om tomtefeste de siste 20 årene. Regulering av festeavgiften har skapt mye politisk strid og diskusjon. Det har vært mange saker for domstolene. Grunneier står ikke fritt til å justere festeavgiften når og hvor mye han vil. Hovedregelen er at festeavgiften kun justeres etter konsumprisindeksen ved bestemte tidsintervaller. I enkelte tilfeller kan grunneier likevel kreve regulering utover KPI-justering. Et slikt "engangsløft" gjelder i to situasjoner: ved forlengelse og ved avtalebasert engangsløft.
Hevd er en rettsregel som innebærer at man får en rett man egentlig ikke har. Det er strenge regler for å hevde en rett. Det kreves blant annet at man har i lang tid har vært i god tro om at man har retten. Hevdsreglene vil da kunne verne om den som har opptrådt som eier eller rettighetshaver. Det er en form for godtroerverv som inntrer etter en viss tid nettopp for å verne om etablerte forhold.
Hvis du er usikker på hvor en grense går, bør du først se om det finnes grensemerker i terrenget. Gjør det ikke det, kan du be kommunen om en oppmålingsforretning.
HELP har laget en podkast-episode om hvor grensen går som du kan høre her
Det er svært vanlig at adkomsten til en eiendom går over en annen eiendom. Det er ikke alltid det står skrevet noe sted at den ene eiendommen har rett til å krysse den andre. Særlig gjelder dette eldre boligeiendommer. Det betyr ikke at veiretten ikke finnes. Ofte finner en svaret på om det foreligger vegrett ved å se på eiendommenes historikk. Begynn med å sjekke grunnboka. Den finner du hos Kartverket. Du kan også gå inn og sjekke matrikkelkartet på seeiendom.no. I grunnboka kan man søke opp hva som er registrert som er registrert om din eiendom.
«Klienter med behov for hjelp i arveskifter, skilsmisser eller barnesaker er ofte i livskrise. Det oppleves meningsfylt å kunne gi de den hjelpen de behøver til å finne gode løsninger og forhindre ytterligere konflikt uten at de i tillegg må frykte en høy advokatregning i etterkant.»
Line Karlsen Ask, fagansvarlig arv